Det er ikke engang et svangerskap igjen…. 

😱😱😱 Det er ikke lenge siden ei venninne av meg fortalte at ho var gravid. Nå har ho gått ut i permisjon. Det har gått utrolig fort…. syns det var i går at ho fortalte at ho var gravid! 

I går kom det mail fra Bergans turgleder om treningssamlingen om en måned og info om hvem grupper vi er på. Plutselig ble Grønlands-eventyret veldig virkelig og det gikk plutselig opp for meg at det betyr at det bare er 7-8 måneder igjen før vi reiser! Det er ikke et helt svangerskap engang!!!!  Og hvis dette «svangerskapet» går like fort som min venninnes kommer jeg på ingen måte til å være klar til å krysse Grønland når det er ferdig!!! 😱😱😱😱😱😱 

Så med det ønsker jeg dere alle en god helg; jeg skal trekke dekk!!  😱😬😂🙈

(Og joda, jeg kommer nok til å være klar… målorientert vettu! 😂🙈) 

Nordmarka på langs

Når alle var på plass ved parkeringsplassen ved Mylla var vi klare til avgang og rett før kl 17 fredag ettermiddag tok vi de første åretakene ut i Mylla. Foran oss hadde vi 16 vann som skulle padles. Mylla er ikke omtalt som det fineste av vannene, men vi var allikevel helt solgt; så fantastisk vakkert det er her!!!

På god vei ut på Mylla, i strålende sol 😍 Fredag ettermiddag blir ikke stort bedre enn dette 😍

På Mylla padlet vi over hele vannet fra øst til vest og gikk i land helt vest på Mylla. Her fikk vi kanoene over på traller og trillet videre til Ølja hvor vi igjen klatret opp i kanoene. Her var det litt krevende bæring ned til vannet og det hadde blåst opp litt, men det tok ikke så lange tiden før vi hadde padlet tvers over Ølja også. Her skulle det vært en ny trille-etappe, men fordi vi gikk i land til venstre for demningen isteden for å gå til høyre for demningen å komme rett opp på veien så endte vi på vinterruta. Her får vi en viktig lærepenge… Det er ikke alltid lurt å pushe på fremover og fjellvettreglen «Ingen skam å snu» gjelder også på padletur». For noen ganger er det bedre å innse at man har tatt feil, bite i det sure eplet, hoppe i kanoene og ta et par padletak til for å komme på rett kurs igjen. Isteden fikk vi oss en ganske strabasiøs bæreetappe gjennom myr og skog ned vinterruta.

Vi tror vi treffer veien snart… 🤞🤞🤞

Var det noen som sa padletur?

Neste vann var Tverrsjøen, men da hadde vi akkurat kommet ut av skogen og fått kanoene på trallene så vi valgte å trille rundt Tverrsjøen for å prøve å spare litt tid siden det begynte å bli sent og det nærmet seg solnedgang. Etter Tverrsjøen var det en ny bæreetappe langs vinterløypa. Ikke spesielt lang, ca 250 meter, men vi var blitt advart om at vi kunne komme til å plumpe her. Det gjorde vi til gangs, opp til flere ganger. Jeg vant første runde med skikkelig plumping, nedi skikkelig god myrgjørme til låra og null feste under føttene….

 

Fremme ved Skarvvann vurderte vi å slå leir fordi det begynte å bli mørkt. Vi hadde brukt i overkant 4 timer hit. Vi endte allikevel opp med å padle ut i Skarvvann og fant en leirplass på høyreside rett før demningen. Fin plass, men med mer maur på et sted enn jeg tror jeg noen gang har sett før. De var overalt og selv når du gikk var de opp over beina dine. Det krabbet fremdeles levende maur i store mengder ut av sekk og utstyr når jeg kom hjem 2 døgn senere.

Natt til fredag regnet det litt, men vi våknet opp til strålende sol og nesten skyfri himmel. Det finnes ikke noe som er stort bedre enn å våkne opp i hengekøyen og kunne plukke blåbær fra soveposen…


Etter å ha padlet oss de få meterne bort til demningen på Skarvvann var det en kort og veldig grei bæreetappe før vi var ute i Buvannet og kunne begynne å padle igjen. Igjen er det så utrolig flott!

Buvannet går direkte ut i Pershusvatnet, så dette blir en av de lengre padleetappene, men også en av de fineste.

Etter Pershusvatnet begynte slitet. Så slit at jeg ikke engang husket å ta bilder på veien. 450-500 meter med bæring på sti. Over store steiner, mellom trange trær og over myr og hauger. Etter ca 250 meter var vi ganske slitene og spesielt fingrene begynte å bli både slitne og såre. Herfra skulle vi ut på en smalere sti, så det ut til på kartet, men når vi kom til krysset viste det seg at det var rene motorveien i forhold til hva vi hadde vært igjennom. Etter alle strabasene på vinterruter i går trodde jeg aldri at jeg skulle bli overlykkelig over å gå fra sommer til vinterrute, men det var vi nå.

Nede ved Aklangen var det ut i kano igjen og det føltes utrolig godt ut nå! Aklangen var utrolig flott og her padlet vi rett over i Katnosa. På Katnosa padlet vi straka vegen over vannet ned mot Katnosdammen. Ideelt sett så hadde det nok vært koseligere å padle langs land, fått med seg litt av naturen og livet i vannkanten. Samtidig så ville det blitt både lenger og tatt mer tid.

Fremme ved Katnosdammen (man går opp et stykke til venstre for Katnosdammen, inne i en liten vik) ble det lang lunsj før vi satte kanoene på traller, skiftet til gåsko og tok fatt på turens lengste trilleetappe på ca 5 km ned til Lille og Store Sandungen. 


Strengt tatt er man knapt nok ute i Lille Sandungen før man har padlet inn i Store Sandungen, men det telles som et vann og noen av oss hoppet også uti og fikk seg et bad i Lille Sandungen før vi fortsatte videre.
Sandungen er også en ganske lang padleetappe og igjen padlet vi bare rett over istedenfor å gå langs land. Vi gikk opp litt til venstre for Sandungsdammen, fikk kanoene på trallene og trillet ca 500 meter ned til Hakloa som var dagens siste vann.

Ved sørenden av Hakloa gikk vi i land, satte kanoene på tralla igjen og gikk de nesten 3 km ned til Kikut. Vi hadde bestilt middag på Kikut og måtte da være der til kl 18. 17:44 trillet vi inn på tunet, så vi kunne ikke hatt bedre timing! 😃

Flaks for oss var leirplassen rett på nedsiden Kikut ledig, så vi fikk båret ned tingene våre og slått opp et telt. På vei opp til Kikutstua kl 17:58 begynte det å regne og de neste timene bare bøttet det ned!!! Vi satt tørre og varme inne, men i 22-tiden måtte vi bare innse at vi måtte etablere resten av campen i regn og mørke. Tøffe som vi er satt vi snart ganske tørre under en tarp og drakk vin, mens de tøffeste av oss satt våte utenfor å fyret bål. Vi fikk grilla marshmellows.

Store deler av natten bøttet det ned, så gleden var stor da vi også søndag våknet opp til sol og knallvær!


Nå var det egentlig bare sjarmøretappen igjen… Først over Bjørnsjøen, så trille opp til Bjørnholt og videre ned til Rottungen. Nå er vi ute av det som kalles indrefileten av Nordmarka, men Rottungen var en skjult liten perle som også er lett tilgjengelig fra veien slik at man enkelt kan gå eller sykle hit.

Tvers over Rottungen og så en kort trille og bære etappe ned til Gåslungen. Turens siste bæreetappe, med en litt krevende slutt siden Gåslungen har veldig mye flytemyrer og hele området der vi skulle gå i land var mer eller mindre myrer og veldig, veldig grunt. Men samtidig, så utrolig fint!!! Her kom man virkelig tett på land og dette, samt overgangen til Øyungen og øverste delen av Øyungen var faktisk noe av det fineste på hele turen spør du meg! Overgangen mellom Gåslungen og Øyungen er mulig å padle dersom det er høy nok vannstand. Vi kom nesten over tørrskodd, selv vi en periode trodde at noen av oss måtte bade for å få kanoene over.

Alternativ ombordstigning på grunn av lav vannstand

Padling blant flytemyrer på Gåslungen

Padling langs flytemyrer på Gåslungen, nærmer oss Øyungen

Klarer vi komme tørrskodd over mon tro?!?

Ja, ja… nesten… vi slapp å bære, vi slapp å bade.. 😂👏

Øvre del av Øyungen var også fantastisk flott. Masse øyer og endelig kom vi tett inntil land og kunne padle slik jeg mener padling skal være. Se på fugler, masse fisk som vaker, øyenstikkere og stillheten.

Turen til enden av øyungen gikk alt for fort. Plutselig var vi tilbake i sivilisasjonen og det var masse folk på alle kanter. Siste trilletappe ned fra Øyungen til Skar gikk unna på ca 20 minutter og eventyret var over.

På Skar pakket vi sammen kanoene og kjørte bilen vi hadde parkert på Skar tilbake til Mylla for å hente bilen vi hadde stående der.

Dette er nok en tur jeg gjerne kunne tenkt meg å tatt en gang til. Denne gangen litt mer forberedt på hva som venter og dermed også med noen tips i baklomma som skal gjøre neste tur ennå bedre.

Dersom du vurderer å ta turen, har jeg samlet noen tips her:

  • Det er en fantastisk flott tur og du klarer den helt fint med å padle noen timer fredag ettermiddag, lørdag og søndag. Men skulle jeg gjort det igjen så skulle jeg hatt minst 3 hele dager, kanskje helst 4 dager. Slik at jeg hadde hatt tid til å ta flere stopp underveis, padle de litt lengre rutene langs land, komme tidligere til leir og virkelig nyte det å være i det som omtales som «indrefileten» av Nordmarka.
  • Sammenleggbare ally-kanoer er lettere enn vanlige kanoer. Det er GULL verdt på bæreetappene (de er tunge nok med allyene)
    • Husk gaffateip (til å lappe og fikse), strips og litt tau så har du det du trenger til å fikse dem (og alt annet) om noe skulle bli ødelagt underveis
  • Badesko eller våtsko er fantastisk kjekt!! Et par steder hvor du må bære kanoene er det stor risiko for å plumpe (i myr) og da er det utrolig kjekt å ha våtsko og ikke joggesko/fjellstøvler. Det samme når du skal ut og inn av kanoen i alle vannene. Vi fant ut at en person per kano med våtsko var ganske nødvendig for å holde de med fjellstøvler tørre…
    • Jeg bruker ullsokker i våtskoa så holder du deg varm
    • Bytt til joggesko/fjellsko på gå/trille-etappene
  • Hansker kan være et godt tips. Man får ganske vondt i fingrene/hendene på bære-etappene og noe som beskytter hendene litt er ikke dumt
  • Man padler i det store hele vinterløypa fra Mylla til Oslo. Det betyr at du må regne med litt myr og vått terreng så et tørt skift er digg når du slår leir om kvelden
  • Husk myggmiddel og solkrem, med masse myr og vannhull og gjenskinn av sola i vannet hele dagen får du garantert bruk for begge deler
  • Vann trenger du ikke ta med, ta med en kopp eller drikkeflaske og drikk fra vannene du padler i
  • Redningsvesten får du forhåpentligvis ikke bruk for, men kan jo være greit om du skulle gå rundt…
  • NYT TUREN, DEN ER FANTASTISK!!!

 

Nordmarka på langs i kano, forberedelser

I helgen var det tid for høstens store eventyr; Nordmarka på langs i kano. 16 vann, en del bæring/trilling av kano og ca 4 mil skulle tilbakelegges gjennom det som beskrives som indrefileten av Nordmarka. 

Men det første «problemet» først… man starter på Mylla og ender på Skar og ikke kanoer. Finnes det noen som kan levere kanoene på Mylla og hente dem på Skar var første spørsmålet. Etter en del forespørsler fant vi ut at vi måtte fokuserer på å få tak i kanoer og ordne logistikken selv, for selv det å få tak i kanoer skulle vise seg å ikke være helt enkelt da veldig mange kun leier ut kanoer i det området de er. 

Vi fant disse to og endte opp med å leie fra Finn.no. Det fungerte veldig bra! Veldig hyggelig fyr som ga et introkurs i å sette kanoene sammen og denne sammenleggbare kano er gull mellom vannene da det blir mer enn tungt nok å bære om man ikke skal ha vanlig kano. En annen fordel var at vi da fikk kanoene inn i bilen så vi slapp å leie tilhenger og ordne tilhenger-logistikk i tillegg til bil-logistikken. 

https://www.finn.nohttps://www.finn.no/76520684/76520684

http://www.nitor.no/http://www.nitor.no

Vi kjørte så en bil til Skar, parkerte der og kjørte videre til Mylla. Resten av folka ble så hentet på togstasjonen i Mylla etterpå da vi ikke fikk plass til alle i bilen pga kanoene. Når vi så kom tilbake til Skar kjørte den av oss med bil på Skar de av oss med bil på Mylla tilbake til Mylla. Litt mye kjøring frem og tilbake, men allikevel ganske enkelt og greit. 

Vel fremme på Mylla bygde vi i fortroppen opp kanoene slik at vi skulle være klare til avreise når de andre var ferdig på jobb. 😊





Kanoer klare for tur

Snarvisitt i Femundsmarka

Det skal nok innrømmes at Femundsmarka ikke har stått øverst på «må besøkes» lista mi. Jeg har nok hatt mer fokus på fjell og fjelltopper og ikke helt fått med meg Femundsmarka. Men, når Ingeborg skulle være hyttevakt så rykket jo plutselig Femundsmarka oppover på prioritetslista og etter Trolltunga og Glittertind bar det innover Femundsmarka. 

Etter denne solnedgangen var jeg solgt og innser at jeg nok skal tilbake hit 😍




På tirsdag morgen våknet jeg i hengekøya til lett duskregn. Yr.no sa ikke noe om dette så jeg hadde ikke satt opp tarp over hengekøya og flyttet meg fort inn i bilen. Minutter etter bøttet det ned, mens jeg sov godt og tørt videre noen timer. 

Jeg tok båten fra Elgå til Røa og begynte gåturen til Røvollen hvor Ingeborg var hyttevakt. Turen er ca 4 km, men det er mye stein og litt tungt å gå, så turen er estimert til 1,5 time. Med sekk stappet med proviant var jeg ganske fornøyde med å skimte hytta nøyaktig 1,5 time senere.


Onsdagen ble det en liten gåtur, fikk tester fiskestanga og sett masse vak, men null fisk.  😔 Fikk testet den nye fiskestanga mi og lært et par ting om sneller da…😉😄 
Vel tilbake på hytta ble det flere runder med yatzy, masse koselig skravling og etterhvert sjekket 3 andre inn på hytta for kvelden. Det er koselig med DNT-hytter. I løpet av kvelden sitter vi alle å skravler, spiller kort og yatzy som om vi hadde kjent hverandre lenge. 


Egentlig hadde jeg tenkt å ta ferja tilbake til Elgå på torsdag, men nå syns jeg rett og slett at det hadde vært litt lite aktivitet de siste dagene og jeg trengte en langtur. Dessuten ville jeg jo gjerne se litt mer av Femundsmarka når jeg først var her. Derfor ble løsningen å gå fra Røvollen til Svukuriste, ca 17 km, og så direkte videre til Elgå 7-11 km avhengig av hvilken rute man velger. Jeg snakket med de på Svukuriset på onsdag og fikk reservert en sykkel sånn at siste etappe skulle gå litt raskere og det var virkelig gull verdt! For selv om stien mellom Røvollen og Svukuriset stort sett er veldig fin så er det mye stein på stien/sti over steinsrøyser og beina mine begynte i alle fall å bli ganske slitne av å balansere på steiner.. 😉


Endelig sykkel!!! 😍👏


Og snipp snapp snute så var også Femunds-eventyret ute 😍😔


Overnatting på Trolltunga

Trolltunga har jo blitt utrolig populært de siste årene og folk står i kø for å komme ut på tunga og få tatt et av de berømte bildene. Det er litt skremmende å anbefale en annen måte å gjøre det på for vipps så er det kø hele døgnet, men klarer ikke helt la være. For hvis du orker å bære med deg telt og turustyr opp så kan det å overnatte oppe ved Trolltunga (eller et sted på vei opp) virkelig anbefales. 

Vi startet fra parkeringsplassen (den innerste, ikke den ved fotballbanen der vi først parkerte og betalte.. 😬🙈) ca 19:30 og la i vei oppover. Turen er beskrevet som veldig krevende og i begynnelsen går det rett opp, men selv med ca 15 kg på ryggen gikk dette ganske så lett! 🎉😃 Vel oppe første kneika (ca 3 km rett opp/sikk sakk) flater det ut en liten stund før det bærer oppover igjen. Her kjente vi nok litt på både puls og melkesyre, men i følge meg gikk det over all forventning! 😃

Rett etter den andre stigningen begynte de første teltene å dukke opp, og det var noen fine teltplasser her. Det er imidlertid fremdeles et godt stykke igjen til selve Trolltunga så vi fortsatte vandringen videre innover. Det var en fantastisk flott tur i solnedgang! 😍 


Vi ga oss ikke før klokka var ca halv 12 og vi hadde snaue 2 km igjen til Trolltunga (hadde da gått 12 km). Vi fikk opp teltet, men var så nysgjerrige på denne tunga at vi tok turen ut der. Kl 01:00 var vi i alle fall helt alene der! 😂 

Målet var å få med seg soloppgangen fra Trolltunga og etter 1-2 timers søvn (vi måtte jo lage middag når vi kom tilbake fra Trolltunga midt på natta må du skjønne.. 😂) så var vi på vei ut til Trolltunga igjen. Denne gangen var vi ikke helt alene, men 4 andre mennesker og null kø var mye bedre enn forventet! 😃 Definitivt verdt å bære med seg teltet opp og overnatte for! 😃





På vei nedover igjen fikk vi virkelig kjenne på hvorfor dette er omtalt som en krevende tur! Selv om vi delte opp turen i to (med minimalt med søvn 😬) så var vi totalt gåen i knær og bein når vi vel kom ned til bilen. Nedoverbakker er definitivt mer slitsomt enn oppover! 😳😂 

Vel fremme ved bilen var vi både sultne, slitne og trøtte og hadde den siste tiden gått å fantasert om både mat og søvn. Da viser det seg at bilen min har valgt å dø i løpet av natta. Ikke sånn; trenger startkabler dø… Neida, det holdt ikke å bytte batteri engang… men etter at mekanikeren hadde byttet batteri og fjernet deler av motoren; da startet den… det ble et verkstedsbesøk for å få satt inn alle delene og sjekket at alt var i orden igjen, før vi i 3-4 tida kunne sette tenna i den beste frokosten jeg har smakt på lenge; burger på bensinstasjonen i Odda… 😂

Velkommen til Femundsmarka

I dag (mandag) gikk turen videre til Femundsmarka etter en liten svipptur nedom Lillehammer fra Glitterheim. (Skal få skrevet mer om de turene senere) Femunden var ørlitegranne lenger nord enn jeg hadde trodd og det resulterte i at jeg først kom frem til begynnelsen av Femundsmarka i 9-tida på kvelden. Tanken var å slå seg ned i telt eller hengekøye, men de siste timene i bil frister ikke det mye.. 😔 Jeg var alene, det begynte å bli kaldt, jeg var ikke kjent… du vet; alle de tingene jeg kunne syns synd på meg selv for ble brukt… heldigvis var alt glemt så fort jeg så dette skiltet


For rett etterpå dukket disse opp;


Og så skjønte jeg at jeg kom til å være vitne til tidenes fineste solnedgang;


Jeg fikk satt opp hengekøye med myggnett på et øyeblikk og så var det bare å nyte showet


Så her ligger jeg da, min første natta hengekøye. Borte er bekymringen for å være alene på hengekøyetur og tilbake er bare en enorm lykkefølelse over å ligge her å ha panoramautsikt til solnedgangen som aldri ser ut til å ville gi seg og nå snart må gå over til soloppgang 😍


Til Wien med båt

Fra Bratislava gikk turen videre med båt (Twin City Liner) til Wien. Turen tok bare 1,5 time og var egentlig en både morsom og interessant tur. På veien så vi Devin Castle, som «til alle tider» har vært grense-sjekkpunkt mellom Østerrike og Slovakia/Ungarn eller i perioder, regionssjekkpunkt. I følge infoen på båten var det først etter at Slovakia ble en del av Schengen at man kunne passere her uten noen form for dokumentasjon.

Devin Castle

Vi fikk også sett litt av livet langs Donau. Byer, fiskesteder, graving i elva og tilslutt komme inn til Wien med båt og «lande» midt i sentrum. 



Ankomst Wien, mye grafitti og fortausrestauranter med strandstoler og kanalutsikt i skjønn forening

Jeg har jo vært i Wien to ganger tidligere og tenkte sånn sett at jeg hadde sett byen før. Siden jeg har valgt å feire nyttårsaften her to ganger vil det jo også si at jeg likte byen godt, men jeg må allikevel si at Wien overrasket utrolig positivt!! Wien på sommerstid med 30 plussgrader er nemlig noe helt annet enn Wien i desember med 0 grader, regn og sludd. I’m in love! 😍 

For som i Budapest og Bratislava er det flotte bygninger og koselige gater. De er bare mange fler og mye større. Og når man går der inni den regntette jakka med hetta på og man bare lengter etter å komme inn i varmen et sted så rusler man ikke rundt å ser på bygninger. Fortausrestaurantene er ikke åpne og fontene stengt. Nå derimot dukket de opp uansett hvor jeg snudde meg og jeg har innsett at det jeg trodde var hele det gamle sentrum bare var en del av det.. 😍 

Nasjonalbiblioteket
Parlamentet
Spanske rideskolen og den eksklusive shoppinggata hvor jeg var blitt like uglesett som pretty woman om jeg våget meg inn i noen av butikkene
Schönbrunn slott

Det å kombinere Budapest, Bratislava og Wien kan varmt anbefales, alle byene er definitivt verdt et besøk! 😍 

Når det er sagt så er det bli helt greit å komme hjem også. Føttene lengter etter noe annet enn asfalt og hodet og kroppen gleder seg til å komme seg til fjells! 😃👏