Første møte med 65 kg pulk…

Helgen begynte med tidenes beste julebord på fredag. Ikke topp oppladning til treningshelg selvsagt, men man skal ikke kimse av sosiale aktiviteter og moro heller. 😄

<<<<<<<

enne helgen var første møte med pulk på 65k og jeg var kjempespent. Så spent at selv om jeg først var i seng 01:30 så var jeg ganske så våken fra kl 06:30 lørdag morgen. 😂🙈

Sånn egentlig skal vi nå være i stand til å kjøre en formtest som går over 2 dager, 9 timer og 20 minutter hver dag og man skal være i god nok form til å holde en fart så man når minst 2,8 mil begge dagene. Jeg er ikke helt der 😭 Etter 2 måneder med belastningsskade og alternativ trening har dekktrekkingsformen vært fallende. Det viktigste nå er imidlertid å komme i form igjen uten å trigge belastningsskaden på nytt.

Jeg tror nesten følelsen av å trekke 65 (eller faktisk 69 kg) på lørdag var noe av det beste som kunne skjedd meg akkurat nå. For det gikk så greit! 😃👏😃👏 Ja, det var tungt. Ja, i oppoverbakkene var det innimellom jeg ikke hadde feste og måtte lirke og lure. Ja, i løssnøen lurte jeg på hvordan i alle dager jeg skulle komme frem. Men jeg kom meg opp bakkene og jeg kom meg fremover!! 😃👏😃 Og det var ikke så tungt som jeg hadde fryktet. Ikke i nærheten engang! I vanlig terreng holdt jeg høyere tempo enn de 3,5 km/t i snitt som er målet for Grønland. Og det virker helt overkommelig!! 😃👏😃👏 Selv belastningsskaden ser ut til å være enig i at dette skal vi klare! 😃👏🤞

Når jeg tråkker oppover en av de eviglange bakkene så er det nesten så jeg har lyst til å grine! For endelig begynner jeg å bli sikker på en ting; dette kommer jeg til å klare! Alle timene med dekk, alene og sammen med Marita og Nina (takk jenter😘😘). Alle gangene det har føltes mørkt og håpløst. Alle de små (og store) seirene jeg har hatt underveis. Alle komfortsonene jeg har pushet. De har alle ledet opp til dette og det er så verdt det! 😃👏😍

Det er en liten vei igjen til dit jeg skal være. Jeg er godsliten i hele kroppen i dag etter 16km med 66kg i pulken, men målet er ikke lenger unna enn at formtesten virker oppnåelig og at jeg endelig begynner å glede meg til Grønland. Sånn på virkelig! 🙈😄💪

Ikke bestandig det bare er å gå rett opp... 😂🙈 Ikke alltid lett å komme seg opp…

Viktig å ikke gi opp… 😄💪

Når bakken bare gir etter og du faller ned i en luftlomme under snøen… og pulken gjør det umulig å bevege seg… 😂

Slitsomt, men så fint!! 😍😍😍 Umulig ikke å smile i slike omgivelser…

Solnedgang og bålkos 😍

Reklamer

Påkledning vinter

«Det er jo ironisk at den mest frosne personen jeg kjenner er den som har bestemt seg for å krysse Grønland» Sitat mamma

Det er kanskje ironisk. For hun har helt rett. Jeg er en av verdens største frossenpinner og trives best når gradestokken kryper godt opp på 20-tallet. At jeg da stadig oftere oppsøker steder og aktiviteter som byr på godt under 0 er ironisk. Men… jeg har lært å kle meg da. Så tenkte jeg skulle dele litt av mine erfaringer med påkledning. Dette blir et langt blogginnlegg så om du ikke er interessert i påkledningstips anbefaler jeg at du slutter å lese nå. 😉

Når det gjelder klær så er det selvfølgelig mange faktorer som spiller inn. Kuldegrader, tørr/fuktig luft, nedbør og vind. I tillegg fryser man mer om man er sliten og utkjørt enn om man har masse energi og er uthvilt. Aktivitetsnivået spiller selvfølgelig inn, sitter man stille eller går rolig krever det mer klær enn om man er i høy aktivitet. Men på vinterstid i Norge må man ha med klær slik at man også kan sitte stille (med mindre man er helt sikker på at man holder seg i aktivitet til man kommer seg inn i varmen igjen). Man ønsker ikke å fryse i pauser og dersom noe skulle skje som gjør at man blir værende ute en stund skal man klare det. Det er kjipt å fryse ihjel pga et beinbrudd… Det er jo også greit å ha det behagelig på kveldene og morgenene i leir uten å bygge levegger og ta OL-floka konstant for å holde varmen (man trenger jo restitusjonen for å være klar til neste dag 😉).

Jeg har vært ute i -20, vindstille, tørr luft og holdt meg varm i et tynt lag ull og skall fordi jeg har holdt et høyt aktivitetsnivå. Samtidig har jeg vært ute i -2 grader, regn(!) og storm i kastene på fjellet vinterstid med ull, tykk ull, skall, holdt meg i aktivitet og fremdeles vært småkald.

Generelt: At ull er gull er ikke tull!! Jeg elsker ull og bruker det året rundt i alle plagg. Undertøy, stillongs, singleter, t-skjorter, gensere (tykke og tynne), sokker, luer, halser, vanter osv.

Fleece er elsket av noen og hatet av andre. Jeg bruker fleece mindre og mindre fordi jeg syns ull varmer bedre og lukter mindre. Før brukte jeg ofte fleece som mellomlag, nå bruker jeg heller et lag ekstra med ull.

Dun vs primaloft/syntet er ofte en diskusjon. Jeg personlig elsker dun! Det å få på dunjakka eller krype ned i dunsoveposen når det er kaldt er fantastisk!! I tillegg er det lett, slik at du får mye varme/isolasjon med lite vekt og som også kan komprimeres mye. Samtidig så har dun en ulempe; den kollapser, og varmer derfor ikke, om den blir våt. Jeg bruker derfor både primaloft og dun, alt til sitt bruk og i enkelte plagg er primaloft vel så anvendelig som dun.

Alle tips som kommer her er mine personlige erfaringer på hva som funker for meg. Når jeg viser merker og modeller så er dette kun det jeg bruker, det vil være mange andre merker og modeller som kanskje passer deg bedre. Ingenting er sponset.

Innerste laget: Her er det ull som gjelder. Jeg bruker nå ofte nettingull året rundt. På sommeren er den luftig nok til at den føles lett (når det er for kaldt for kortermet og for varmt for tykke lag) og på vinteren gir den et ekstra varmende luftlag innerst mot huden. Tips; disse kommer i egne jenteversjoner hvor det er hel ull over brystet. Kjekt både om du ikke vil føle deg så naken i bare nettingen og for ekstra varme. Jeg har både Aklima og Brynje sine nettulling-gensere og er veldig fornøyde med begge.

bilde 26.08.2017, 13.52.31
Nettingull er gull på solskinnsdager på fjellet om høsten, eller under skalljakke eller flere lag med ull om det er kaldere

Er det kaldt bruker jeg to lag med ull, først nettingull, så vanlig ull. Ullstilongs og gensere kommer i ulike tykkelser og jeg varierer tykkelsen ut i fra planlagt aktivitetsnivå og gradestokken.

bilde 10.11.2016, 21.35.24-1
Påkledning til vinterpadling (men bruker samme prinsippet ellers), først nettingull, så vanlig ull.

Mellomlag:

Noen ganger holder det ikke med bare 2 lag med ull og jakke og bukse. Da blir det et mellomlag til. Ofte har jeg tidligere brukt fleece, men blir mer og mer glad i ull her også. Enten ennå et lag med tynn ull, eller f.eks Ulvang rav-genseren som er en av mine favoritter både til tur og hverdags om dagen

Jakker: Her har jeg et rikt utvalg så her kommer favorittene:

Denne supertynne Bergansjakka veier ingenting, tar ikke noe plass og stoppervinden. Jeg bruker den ofte bare utenpå nettingull eller tynn ull når det er litt sur vind, men når jeg ikke trenger varmen. Genial når du er i høy aktivitet. Eneste litt negative er at jeg skulle ønske at den tålte litt vann, den blir våt igjennom med en gang, men da hadde den kanskje blitt tykkere og stivere og det er jo derfor jeg elsker den.. 😉

img_0322-3
Den tynne bergansjakka over nettingull på min første formtest til Grønland. Dette var i april og temperaturen lå på 5-15 grader. Underveis hadde jeg sol, snø og antydning til regn, men med nettingull og denne jakka holdt det fint hele dagen.

Skalljakke. Jeg bruker Norrøna Lofoten Gore-tex pro. Hadde tidligere en Arcteryx jakke (Alpha) som jeg også har vært veldig fornøyd med, også den Gore-tex pro. For meg er det viktig at jakka er så vanntett som mulig, at den puster greit og at det er gode luftemuligheter og praktiske lommer etc, men nå bruker jeg jakka mi mye i all slags vær året rundt.

Dunjakke. Her har jeg to RAB-jakker. En tynn dunjakke som jeg bruker hele året. Den er supergod på kjølige sommerkvelder, funker bra når gradestokken kryper under 0 og funker veldig godt som et varmende lag under skalljakka i pauser når jeg er på tur og det er kaldt.

bilde 12.04.2017, 15.04.38
Tynn dunjakke. Perfekt på småkjølige dager eller under skalljakke når det er kaldt.

I tillegg har jeg en supertykk dunjakke som går på utsiden av alle andre klær jeg har. Når vi gikk Kilimanjaro hadde jeg to lag med tynn ull, et lag fleece, skalljakke og så denne dunjakka på utsiden. Det jeg syns er viktig her er at den rekker godt på nedsiden av rumpa, at den er tykk og god, samtidig som den kan komprimeres og veier lite. Nå skal det sies at frem til jeg gikk Kilimanjaro og skulle padle på Grønland klarte jeg meg fint med kun den tynne dunjakka, men igjen; det kommer an på bruken. Skal du på telttur i masse minusgrader eller på «ekspedisjoner» vil jeg anbefale den tykke.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Så glad i denne dunjakka! Her fra første turen den var i bruk på; Kilimanjaro. Her har jeg 2 lag med ull, fleece og skalljakke under.

Primaloftjakke. Nå nylig kjøpte jeg primaloftjakka fra Norrøna selv om jeg var veldig usikker på om jeg egentlig trengte den/kom til å bruke den. Må innrømme at jeg elsker den og har brukt den mer eller mindre hver dag siden jeg kjøpte den for en måned siden!!! Nå på høsten når det er kaldt, men regner, så er den helt genial. For i utgangspunktet ville jeg helst ha brukt den tynne dunjakka på grunn av temperaturen, men den gjør seg jo ikke spesielt godt i regnvær. Primaloft-jakka tåler regnværet, varmer selv om den blir våt og tørker raskt.  Den er stadig i bruk og er blitt fast inventar i sekken når det er kjølig og fare for regn.

Jeg vet at veldig mange er glad i bomullsjakker da disse puster bedre. Jeg har en bomullsanorakk, men har brukt den så lite at jeg kan verken anbefale eller fraråde bomull i forhold til andre ting. 😉

Bukser: 

Fleece bukse: Har en som jeg ved noen få tilfeller har brukt over 2 lag ull. Dette har funket helt fint da, men er ikke noe jeg vanligvis bruker når jeg er på tur. Ble kjøpt inn fordi vi fikk det anbefalt før Kilimanjaro, og tror faktisk det er eneste gangen jeg har brukt den…

Primaloftshorts. Denne er en favoritt hos meg. Primaloftshortsen hjelper til å holde meg varm der vi jenter ofte fryser lett; rumpa og låra. Jeg bruker min over ull når jeg padler i veldig kaldt vær, når jeg kjører snowboard (genialt så man ikke blir så kald når man sitter i bakken) og har brukt den litt i leiren på vintercamping. Ulempen er imidlertid at det er tungvint å få den av/på underveis på turen. På vinterturer blir jeg ofte kald i pausene eller hvis man blir stående stille litt og det blåser kaldt, men når man går blir det for varmt og klamt med primaloft-shortsen. Derfor har jeg nå investert i et primaloft-skjørt.

Primaloftskjørt. Dette var kjærlighet ved første test! Ok, det ser ikke spesielt bra ut med skjørt utenfor skallbukser kanskje, men når man er kald til margen teller ikke lenger stil spesielt mye… Skjørtet er genialt å ha lett tilgjengelig i sekken slik at du kan ta det på når du stopper for en pause (sammen med dunjakka). Er du fremdeles kald når du skal begynne å gå er det bare å beholde det på og ta det av når du føler for det. Det tar veldig kort tid og få av/på. Det er også genialt å ha i leir som ekstra isolasjon når man sitter på kalde underlag og hvis det ikke er for kaldt/vind er det genialt å bare slenge over stilongsen. Både primaloftshortsen og skjørtet mitt er fra Houdini.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Bra stil på tur! Når ble nettingstrømper og skjørt feil!!??! For ikke å snakke om høye (ski)støvler og balaclava?!?!

Skallbukse. Jeg vet mange bruker bomullsbukser, det har jeg ingen erfaring med. Går jeg langrenn og ikke skal opp på snaufjellet bruker jeg ofte langrennsbukser, men skal jeg ut på lenger tur på fjellet er det skall som gjelder for min del. Bruker ofte Gore-tex pro, men har også Norrønna Dri-3 bukse som jeg har vært veldig fornøyd med. Spesielt fornøyd er jeg med de buksene som har drop-sit, som gjør at man kan få gått på do uten å måtte dra ned hele buksa. Det er ganske kjekt for gutta også når det er dårlig vær og kaldt.. 😉 I opptreningen til Grønland og når jeg krysser Grønland kommer jeg til å bruke ekspedisjonsjakka og buksa til Bergans, men den får sin første test til helgen så kan ikke uttale meg om hvordan de funker på tur ennå.

Føttene:  Her gjelder samme prinsippet som for kroppen. Jeg bruker ofte et par helt tynne ullsokker innerst og så et par tykkere ullsokker utenpå. Dette har også med gnagsår å gjøre, som jeg har skrevet om tidligere så er jeg ganske plaget med det. (For tips om teiping for å unngå gnagsår se her). Jeg trives best med sokker som sitter godt på foten og ikke er for store og løse.

Siden jeg er en frossenpinne delux har jeg også duntøfler som jeg kan bruke i teltet og til å bevege meg litt rundt i. Jeg har disse, som har et «skall» ytterst slik at du kan gå på snø med dem uten at de blir våte. Det er fantastisk godt å få dem på beina når du kommer inn etter en lang dag ute i kulda.

img_0538
Ennå mer bra stiler på tur… teltkos med primaloftshorts og duntøfler, ute er det -10, inne i teltet er det ganske behagelig.

Hendene

Tynne ullvanter. Her har jeg prøvd både arcteryx, devold, Brynje osv. De er alle tynne og ryker etter litt bruk uansett så her er min opplevelse at dyrere ikke er bedre. Jeg bruker disse både alene og under alle andre vanter og votter jeg har (både under skivanter, neoprenhansker til padling og som innerste lag i lag på lag ekstrem versjonen). De er også geniale fordi man kan ta av de ytterste lagene når man trenger fingrene for å fikse ting, men beholder et lite lag med beskyttelse på hendene. Man klarer å fikse det meste med disse vantene på, men det er jo også derfor de fort får små hull.

Fleece vanter. Disse bruker jeg som lag 2 i ekstrem versjonen. Funker også fint alene om det ikke er så kaldt eller kun sammen med ullvantene om man trenger litt mer varme.

Vott. Her har jeg frem til nå brukt foret som fulgte med i skallvottene mine og det har fungert helt supert. Jeg kommer imidlertid til å kjøpe tova ullvotter som «lag 3» nå i vinter og til Grønland. Dette fordi det holder bedre på varmen når det blir vått. Har også vurdert dun, men ofte blir man våt på hendene og da kollapser duna. Jeg vurderer allikevel å kjøpe et par dunvotter til å ha i leir, men dette får jeg nok mer erfaring med i løpet av vinteren… 😉

Skallvott. Viktige her er at den er vind og vanntett. Jeg er veldig fornøyd med mine fra North Face fordi de er store nok til å romme flere lag under, men samtidig kan snupes inn slik at de ikke blir sånne store, uformelige poser, noe jeg syns er upraktisk om man skal fikse ting med vottene på.

img_0379 Jeg bruker alle lagene om hverandre avhengig av hvor kaldt/varmt/vind/vått det er. Det er kun i enkelte tilfeller at jeg bruker alle 4 lagene samtidig. Ofte dropper jeg fleece-laget da fingrene henter varme fra hverandre med bare tynn ull og så vott.

Hodet:  Igjen; ull, ull og mer ull. Jeg har tynt ullpannebånd, tynn ullue, tykk ullue, ullbalaclava og når det er for mye kulde, vind, nedbør eller alt på en gang er det denne fra Lowe Alpina som gjelder. Den forfengelige delen av meg var lenge skeptisk til denne, men når det er virkelig surt ute så er det ingenting som slår denne og evt. tynn ull lue, pannebånd eller balaclava under. Den er vind og vanntett, sitter godt på hodet (en fordel ute i kajakk når det blåser for eksempel..) og varmer godt nedover ørene og i nakken også.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Med dobbel hals/buff (ull innerst og så fleece) og denne lua på hodet får man beskyttet det meste av hodet mot vind, nedbør og kulde. Her fra padletur i Tromsø i -6 grader.

I tillegg har jeg ofte med meg sånne små varmeputer som aktiviseres når de utettes for luft. De blir ikke kjempevarme, men gir nok lunk til at man får tinet frosne tær, fingre og de kan fint festes mellom kleslagene andre steder på kroppen dersom man fryser og ikke får varmen.

Håper du har fått noen gode tips om du har tatt deg tid til å lese hele. Jeg er overhode ingen ekspert, alt dette er kun basert på mine erfaringer om hva som funker for meg på tur. Kom gjerne med dine erfaringer og tips. 🙂

Sosiale nordmenn på leting etter snø..

At nordmenn er født med ski på beina og har en spesiell forkjærlighet for ski blir tydelig når den første snøen faller og alle sammen begynner å lete etter snøen og havner på samme sted. Løypene på Sjusjøen var fulle av mennesker i alle aldre, alle på ski og alle like strålende blide. Kanskje ikke så rart i disse omgivelsene og med dette været… 😍

At nordmenn ikke er sosiale motbevises stadig… tidligere har jeg foreslått å ta med dekk ut på tur, men det samme gjelder visst med pulk. Folk spør og skravler i vei. «Har dere sovet ute? Skal dere sove ute? Skal dere langt? Trener dere til noe spesielt? Kan vi sitte på?» og vipps så er isen brutt og man står å skravler med vilt fremmede mennesker. 😄

Dagens opptur var at i motsetning til i påsken når jeg fikk meg en skikkelig reality-check på hvor tungt 30 kg i pulk var og ikke skjønte hvordan jeg skulle klare å trekke 65(+)kg så var over 40kg nå lett og jeg tror at 20kg til skal gå helt fint. Det er god-følelse!! 😃💪👏 Så da er det bare å fortsette mot drømmen om Grønland 😍

Det er så mye å elske med vinter-camping!!

..utbryter jeg begeistret i det vi kryper ut av soveposen og tar på oss skoa for å gå ut å pusse tenka for kvelden.

«Ehh… jeg tenkte akkurat på hvor mye ekstra styr det er….» kommer det tørt fra siden.

Men det er mye å elske med vinter-camping: Jeg elsker å trøkke beina nedi de store skiskoene mine med ullkartank (en gave til oss med frosne tær!😍). Jeg elsker de integrerte gamasjene til knærne som gjør at jeg kan base rundt i snøen uten bekymring for å få snø i skoa. Jeg elsker å få på den svære dunjakka når vi tar pauser og stopper for dagen. Jeg elsker duntøflene mine og å krype ned i den store soveposen min. Jeg elsker at alt er tørt fordi det er så kaldt at det fryser. Og ikke minst elsker jeg i kveld fullmånen som lyser opp snøen utenfor slik at det er like lyst nå som på dagtid. 😍

Det kunne nesten like gjerne vært dagslys

Lykke; å ligge i soveposen og titte ut på månen som lyser opp snødekt landskap😍

Månelyst og lys i teltet, what’s not to love? 😍

God natt 😃😴😘

Alle grensene vi krysser…

For 3 år siden kjøpte jeg meg ny sovepose med komfort-temperatur på +5 grader. For ALDRI i verden om jeg kom til å sove ute når det var kaldere enn det. I år måtte jeg kjøpe ny for jeg sover definitivt ute når det er kaldere enn +5 grader. Denne skal ha komforttemperatur på -25.


I begynnelsen av februar i år hadde jeg aldri sovet i telt om vinteren. Nå har jeg hatt 6 netter ute på vinteren og syns (nesten) vintertelting er mer behagelig enn sommertelting. Og flere vinternetter skal det bli for om 6-7 måneder krysser jeg Grønland og før det skal jeg ha vært på masse turer! 😍

Det er under slike forhold mestringsfølelsen er størst..
Klare for å gå ut i storm, snø og regn
Men det er mest kos når det er sånt vær da… 😄

For en uke siden hadde jeg aldri klart en eneste strak push-ups, på fredag tok jeg 5. 

For 12 år siden gikk jeg mer eller mindre uten mat i en uke fordi jeg ikke klarte å sitte ned å spise alene når jeg var på tur alene. Ikke bare slet jeg med å spise, jeg hatet å være på tur alene også! For 10 år siden nærmet jorden rundt turen min seg slutten. 11 måneder på tur, mer eller mindre alene, var et faktum og nå koser jeg meg stort om jeg kan dra på tur alene eller sette meg ned på en restaurant å spise middag alene. 

I backpacker-uniformen på grensa mellom Thailand og Laos

Hadde jeg blitt fortalt for noen år siden at jeg skulle trekke rundt på dekk time etter time, hver eneste uke og flere dager i uka hadde jeg ledd. Nå savner jeg dekka når jeg har fått treningsforbud noen uker.


For et år siden bestemte Agnes og jeg oss for å dra til Tromsø og padle med hval. Da mente jeg at padlesesongen var over og at det var galskap å padle i Tromsø i november. Helt til man kom til Tromsø og padlet med folk som padlet hele året, – i Tromsø. I år har jeg ikke padlet i hele sommer og de gangene den dårlige samvittigheten har slått til så har jeg tenkt at «sesongen har jo ikke helt startet ennå…» Så i dag begynte padlesesongen og må innrømme at jeg nesten liker høst- og vinterpadling bedre enn sommerpadling. For til tross for 10 grader i vannet og 5 i lufta, regn og litt vind så er det fantastisk fint der ute på fjorden nå! 😍

Så blid er man når man sitter i kajakken, regner øser ned, men man nesten er alene på fjorden 😍😄
Så stille 😍
Og så tett på naturen 😍

Itsy bitsy tini wini steg og seire

Dette her er egentlig et litt flaut innlegg… 🙈 For jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt «ALLE klarer EN armheving!!» eller «selvfølgelig klarer du xxxx, du er jo sprek du…», men nei… JEG har ikke kunnet det… For selv om jeg alltid har vært ganske aktiv, har vært en del på tur og trenet litt så har jeg vært både svak og i ganske dårlig form. Det er utrolig hvor mange og lange turer man kan gå med en stor posjon utholdenhet/seighet, tålmodighet og viljestyrke…

Så altså… jeg har aldri, i hele mitt liv, klart å ta en eneste strak armheving. Helt seriøst!!! Ikke bare har jeg ikke klart å ta en eneste armheving, det har egentlig virket helt totalt umulig å komme dit også… jeg har tatt armhevinger på lavere og lavere høyde, men hver gang jeg har prøvd meg nede på gulvet har jeg knekt sammen på vei opp. 

Etter en diskusjon med mamma i går måtte jeg jo bevise nok en gang at jeg ikke klarte å ta armhevinger og da skjedde det som selv i forrige uke virket umulig: jeg klarte min første armheving!!!!!! 🎉💪🎉💪🎉💪🎉 

Så denne uka kan jeg lykkelig konstantere at jeg nå mestrer to ting jeg aldri har klart før, armhevinger og stå i bro! Og klarer jeg, klarer alle sier jeg bare!!! Bare man vil det nok, eller kanskje aller helst; trener nok… 😂🙈

Bukter meg litt, men jeg kommer meg opp igjen!! Det er begynnelsen på en ny epoke!!! 😂🙈😂

Ok, garantert ikke perfekt utført… men jeg står!!!! 👏💪😂👏💪😂👏 For 1,5 år siden klarte jeg så vidt å få hodet i gulvet!!! 😂🙈

La Palma; den perfekte ferieøya

La Palma har vist seg å være den perfekte ferie-destinasjonen. Samtidig har den også minnet meg på to av mine favoritt-destinasjoner, som kanskje har blitt litt glemt blant alle de fantastiske stedene jeg har besøkt de siste 15 årene; La Gomera og El Hierro. Jeg elsker kombinasjonen av høye fjell og hav, av muligheten til å være i aktivitet og å ligge rett ut å slappe av. Jeg digger at vi kan gå fjellturer ene dagen, dykke den andre dagen og gå turer langs forblåste klipper og se ut i en evighet av vann den tredje. Jeg er også totalt fascinert av lavalandskapet, av månelandskapet, av de grønne skogene og av havet, og de forskjellige værsonene øya har som gjør at du kan kjøre fra knallblå himmel og sol til skydekke, tåke og fuktig luft på under 5 minutter, for så å fortsette videre opp over skydekket til knallsol og blå himmel og utsikt til alle naboøyene som også stikker opp over skydekket.

Vi leide bil de første 4 dagene av ferien og det har bare vært helt genialt! Selv om veiene er smale, svingete og det går stupbratt ned på minst en side til enhver tid er det enkelt å kjøre rundt på øya og man kommer seg akkurat dit man vil og får sett det man vil se helt i sitt eget tempo. Etterhvert venner man seg litt til de smale veienen, svingene og stumpene også, selv om de utallige korsene langs veien minner deg på at fartsgrensa kan være grei å overholde. 

Torsdagen var vi å dykket Santa de la Cruz. Et veldig rolig og grunt dykk, men siden det var to år siden mitt siste dykk (hvor blir egentlig tiden av?!?!😱) var det et greit oppfriskningsdykk. Det gøyeste var egentlig at jeg oppdaget at vulkanen vi dykket på når vi var på El Hierro i 2002 (og som er første og siste gang jeg har fått alvorlig anfall av høydeskrekk under vann) er den samme vulkanen som hadde et stort utbrudd i 2011 og som er det siste synlige vulkanutbruddet på Kanariøyene. 

Fredag var det igjen ut på tur og denne dagen skulle vi gå Route de los Volcanos. Egentlig er dette en sti som går langs alle vulkanene som har skapt sørspissen av La Palma, en rute på ca 17,5 km. Men på grunn av bil-logistikk gikk vi fra El Pinar og ca halvveis sørover før vi snudde og gikk tilbake igjen. Da fikk vi med oss 4 av toppene, og den høyeste. Har bare en kommentar: For en tur!!! 😍😍 Igjen befant vi oss over skydekket, igjen hadde vi fantastisk utsikt til Tenerife, La Gomera og El Hierro, i tillegg til fjellkjeden vi var på for to dager siden med La Palmas høyeste topp. 😍 

Turen begynte i fantastisk barnål-tre skog. Canarian Pine Wood er i seg selv ganske fascinerende og fantastiske trær! (Nok en av de tingene som fascinerer meg her… 😂) De er eviggrønne, men mister barnåler etterhvert og de store barnålene lager et tykt teppe med barnåler over hele bakken, i tillegg til å henge seg opp i all annen vegetasjon, noe som gir et nesten spøkelsesaktig inntrykk. 

På et teppe av barnåler og med barnåler hengende fra alle buskene rundt omkring

Siden det er så tørt her på øya er skogbrann et stort problem, men disse trærne er i alle fall motstandsdyktige. Ca 3 måneder etter en skogbrann begynner nye spirer å sprette ut fra de forbrente stammene og treet vokser videre med brannskader som ville tatt livet av hvilket som helst annet tre. 

Det spirer fra brente stokker

Etterhvert kom over tregrensa og ut i månelandskapet og igjen fascinerer landskapet meg noe helt utrolig! Vulkankrater på vulkankrater og stort sett sand, sand, sand…   

På vei ut i månelandskapet

Over skyene, fra toppen av en vulkan skuer vi mot fjellkjeden vi var på toppen av for 2 dager siden

Krater på krater på krater

På tilbakeveien tok vi en litt annen sti, noe som så ut som den gamle ruten. Den gikk over alle toppene, men til tross for mer opp og ned var det absolutt verdt det! Før nest siste toppen møtte vi dette skiltet, 

men etter en vurdering av risiko fant vi ut at vi er godt trente, fjellvante og har en sunn risikovurdering (noe avgjørelsen kanskje viser at vi ikke har?!?😂🙈) så «hvor gæli kan det gå?!?». Vi fortsatte tross advarselen. Vi ser at denne delen av ruten kanskje ikke er å anbefale dersom du er dårlig til beins, men bortsett fra det så var ruta helt trygg og definitivt verdt å trosse skiltet for! 😍



De to siste dagene av ferien var det (endelig) tid for avslapping… første forsøk: spa, massasje, gåtur i nærområdet og hele 15 minutter ved bassengkanten… 😂 Ok… siste dagen skal vi roe ned… til og med pulsklokka er tatt av (og det sier mye når det kommer til meg… 😂🙈) og vi er utstyrt for en dag ved bassenget! 😂



Mission accomplished. Hele siste dagen blir brukt ved bassenget, huden er passe rød og brent og D-vitaminer er hamstret opp for noen måneder fremover. 

Det siste vi får med oss før ferien er slutt er en fantastisk solnedgang


Og litt stjernekikking. Siden det er lite lys på øya og den ligger langt fra andre byer er det veldig lite lysforurensning på øya, noe som gjør den til et ettertraktet sted for stjernekikkere og flere land har satt opp sine stjerneobservatorier her (inkl Norden). Hele uka har det imidlertid vært nesten fullmåne som har lyst opp himmelen på kveldstid. I dag var det plutselig ikke måne og helt skyfritt og plutselig skjønte vi hvorfor stedet egner seg for stjernekikking. Selv mobilkameraet klarte å fange inn Polaris 😄