Jeg elsker flyplasser!

Jeg kan ikke noe for det, jeg elsker flyplasser!

For det første så får jeg alltid en kribling i magen når jeg går inn på en flyplass. En uforbeholdent lykkefølelse og forventning om at noe spennende er i gjære. En påminnelse om at jeg lever drømmen min, hvor heldig jeg er som får oppleve dette.

For det andre er flyplasser det perfekte sted for sosiale studier. Det å sitte på en benk med flyene stigende og synkende utenfor og mennesker som passerer forbi inne. Paret som går hånd i hånd og ikke kan ta blikket fra hverandre. Forretningsmannen som strener forbi og ikke har tid til noe annet enn seg selv og sin travle timeplan. Moren som forsiktig og unnskyldende smiler til deg i det hun løfter et hylende barn, og som smiler bredere og mer avslappet i det hun får et forståelsesfullt smil tilbake. Den gamle damen som setter seg ned ved siden av og fikler lett nervøst med billetten. Paret som nesten ikke snakker sammen. Jenta som står der med tårer i øynene og tekster. Hva er historiene deres? Hvem er de? Hvor skal de og hvor kommer de fra? Jeg kunne sittet en hel dag, noen ganger har jeg gjort det, men da pga flyforsinkelser, og bare sett på folk.

Som den gangen det var flykaos på Heathrow. Det var rett før Jul, alle skulle hjem eller bort til Jul. Flere tusen mistet connection-flyene sine videre eller fikk flyet sitt innstilt. Ei mistet søstrens bryllup, andre mistet hele eller deler av ferien de hadde gledet seg til. Noen kom seg ikke hjem til Jul. Det artige er hvordan folk reagerer. Selv var jeg på vei til Uganda og tilbrakte 18 timer foran skranken i avgangshallen før jeg endelig fikk beskjed om at jeg ikke måtte tilbringe 10 dager av julen alene i London. Jeg var heldig. Ikke bare med at jeg kom meg videre, men også med de jeg hadde rundt meg. Det var det svenske paret som skulle på backpacking i Mexico og mellom-Amerika. Det var moren fra Mexico som bodde i Norge, som skulle hjem på ferie til familien sin med datteren på 8 år. Det var den gamle, polske professoren som var på vei til USA. I 18 timer var vi hverandres verdener. Vi passet på bagasjen til hverandre, vi støttet og trøstet etterhvert som flyavganger passerte uten at en av oss kom med. Vi sørget for at alle fikk tepper, puter og vann når dette ble delt ut. Vi sørget for at alle fikk en plass å sove på i køen når personalet stengte skrankene og gikk hjem litt over 1 på natten og flere hundre passasjerer måtte tilbringe natten i uvisshet på betong gulvet. Vi spilte spill. Vi snakket norsk, svensk, engelsk og spansk om hverandre og den som forsto oversatte til den som ikke gjorde det. Det er fasinerende hvordan vennskap plutselig oppstår, hvordan man får omsorg og ansvarsfølelse ovenfor noen som to timer tideligere var komplett fremmede.

Nå er det på tide å dra ut på tur igjen, jeg gleder meg! 🙂

Advertisements

En kommentar om “Jeg elsker flyplasser!

  1. Tilbaketråkk: Hva med en liten radio-opptreden?  – Frøken Reisende Mac

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s