Where dreams come through og verdens kjipeste reisefølge

Man trenger ikke ha barn for å dra til Disney World, man trenger ikke engang ha bevart barnet i seg, det vil garantert bli vekket til live i det du entrer parken uansett.

Disney holder det de lover, – og mer til. De gjør drømmer sanne, de utfordrer kreativiteten og fantasien og de krever entusiasme og glede. Og det får de, fordi de sprer en entusiasme og glede som vil smitte deg uansett hvor sur, sint og nedfor du måtte være…. Jeg kan ikke annet enn å lure; hvis du jobber for Disney og har en dårlig dag, blir du da bedt om å reise hjem?!?! Eller ansetter de bare folk som aldri har en dårlig dag? Eller er det bare ett eller annet med «The Disney Spirit» som sprer seg som ild i tørt gress!??! På de to dagene vi hadde i 4 parker møtte vi flere 100 Disney-ansatte og jeg har fremdeles til gode å treffe på en eneste en som ikke sprudlende spredde glede, latter og entusiasme!

For meg er Disney drømmer, kreativitet og fantasi. Som system-person og organisasjons-nerd fremstår det for meg som en litt fjern, drømmende verden. Jeg elsker å leve meg inn i den, men noen må gå foran å vise meg mulighetene, for det er langt utenfor mitt kompetansefelt. Og Disney leverer, med farger, bilder, lyd og følelser,- og alt gjennomført til fingerspissene. Disney kan dette kanskje best av alle i hele verden. Vi vil bli lurt og forført, – og vi blir det… Som når vi er på safari i Animal Kingdom og vi kjører langs en sliten, sølete vei, full av hjulspor, som egentlig er en asfaltert vei, lagd for å se ut som en safarivei. Ikke engang hjulsporene overlates til tilfeldighetene, nærmere safari i Afrika kommer du ikke, hvis du da ikke er på safari i Afrika.

Men selv på mitt «fag-området» imponerer Disney mer enn noe annet jeg har sett. For en velfungerende maskin, for en logistikk!!!! Det er tusenvis av mennesker i parken hver eneste dag. Alt er rent, pent og ryddig. Alt fungerer. Jeg står aldri i dokø, det er køer på karusellene, men de sklir unna relativt greit og i de fleste blir du underholdt og aktivert underveis så du glemmer at du egentlig står i kø. «Fast pass» på karusellene gjør også at man ved litt planlegging kan unngå kø på de mest populære karusellene. Det er 6 felts motorveier inn til parkeringsplassene, du blir guidet til din luke, satt ombord på en shuttelbuss/tog fra parkeringsplassen til inngangen og vips så er du inne, mindre enn 10 min etter at du kjørte av fra motorveien. Selv når flere tusen mennesker skal ut av parken etter fyrverkeriet kl 23:00 går alt på skinner, bokstavlig talt. Tog med ca 500 mennesker per tog går fra perrongen hvert eneste minutt, i tillegg til båter. Fremme ved inngangen står shuttelbussene/togene klare til å frakte deg den siste etappen til bilen. Selv å tømme en park for flere tusen mennesker i løpet av kort tid går som en lek når Disney gjør det.

For å illustrere hvor enkelt ting er. Vi kjørte bil til og fra parkene og trengte derfor ikke tenke på hvordan vi skulle komme oss mellom parkene. I en av parkene kommer det et par bort å spør meg om jeg vet hvordan de kommer seg til Animal Kingdom. Tenker ca 2 sek før jeg kan svare at de kan bare gå utenfor å finne bussholdeplassen så går det busser merket til de andre parkene, inkl Animal Kingdom der. Ikke fordi jeg hadde sjekket det eller egentlig lest meg opp på det, bare fordi det er så enkelt lagt opp med info og lignende at man egentlig ikke kan unngå å få det med seg. De oppførte seg litt rart så Ken lurte på om de kanskje var «Mysterious shoppers» som bare gikk rundt å spurte for å se om folk som besøkte parken skjønte informasjonen som ble gitt ut. I så tilfelle kunne de krysse av for at det per i dag fungerer veldig bra… og hvis det er måten de jobber på, ja da er det kanskje ikke så rart at Disney lykkes i det han gjør…

En ting må sies om meg som reisefølge… Jeg er mest sannsynlig verdens kjedeligste reisefølge å ha med til fornøyelsesparker. Jeg hater nemlig karuseller. Ikke fordi jeg er spesielt redd eller syns det er skummelt, men fordi jeg rett og slett ikke ser poenget. Jeg blir kvalm ca 1 sekund etter at berg og dalbanen har tippet over kanten og derfra og ut handler det kun om to ting for meg; puste dypt inn gjennom nesa og prøve å holde oppkastet nede. Det tar all konsentrasjon så om jeg henger opp ned, sidelengs eller utfordrer det som er av G-krefter er totalt likegyldig for meg, jeg kunne ikke ha brydd meg mindre. Jeg har hørt det sagt om sjøsyke at først er man frisk, så ønsker man bare å legge seg ned å dø, det finnes ikke noe stadie i mellom, – og litt sånn er det for meg med karuseller. Jeg går på, de starter og etter det handler det kun om å fokusere på pusting til djevelskapen stopper igjen. Jeg har faktisk tatt meg selv i å ønske, på lengre turer, at det skal løsne en bolt eller noe, bare for å komme meg av… Ikke gir det meg noen mestringsfølelse heller, sitte stivt å puste dypt inn og ut i noen minutter uten å kaste opp gir ikke akkurat følelsen av å ha begått en prestasjon….. Allikevel har jeg da i Disney-world klart å komme meg gjennom berg og dalbaner, looper (noen av de i total mørke), romskip-utskytning og sist, men ikke minst, Hollywood Horror Hotel, som er noe så fantastisk som en blanding av de to karusellene hvor du 1. Blir heiset opp og så sluppet brått ned og 2. hvor du blir skutt opp. Bare at i denne blir du skutt opp og sluppet ned et utall av ganger etter hverandre, noen ganger i totalt mørke, andre ganger med utsikt fra et sinnssykt høyt tårn… Det mest fantastiske er at de tar jo bilder underveis på alle disse attraksjonene som du kan kjøpe etterpå. På samtlige sitter jeg med leppene presset sammen og et uttrykk som ser ut som en blanding av at jeg holder på å kaste opp (noe som jo er tilfelle) og at jeg har spist en sur sitron, mens alle andre rundt meg hyler av skrekk og/eller fryd. Bortsett fra i tømmererenna da, der smiler jeg og…. En tømmerenne er nemlig ikke bare en tømmerenne i Disney.

Vi brukte første halve dagen i Animal Kingdom, så resten av dagen i Hollywood Studios. Andre dagen begynte vi i Epcot, før vi avsluttet i Magic Kingdom. Vi var ganske kyniske på hva vi ville se og prioritere, men føler allikevel at vi fikk sett alt vi ville. Og selv om Disney er en fasinerende og imponerende mann på alle måter så er det slitsomt å vandre rundt og vi var derfor veldig fornøyd med valget om å bare bruke to dager, vi har fått sett alt vi ville og har fått Disney dosen vår for denne gang, så får vi se da, kanskje møtes vi plutselig igjen en gang Disney.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s