Årets første snøfall, en god avgjørelse og natt i naturen.. 

Frøken Reisende Mac reiser ofte i utlandet, det som ikke alltid kommer like klart frem er at Frøken Reisende Mac også er veldig glad i norske fjell og fjorder. Denne helgen var det Glittertind som sto for tur.

Fredag satte vi kursen mot Glitterheim, men vi kjørte nok ikke den mest optimale veien. Vi kjørte fra Jessheim mot Lom, det mest optimale når vi kom fra denne kanten hadde vært å kjøre av til Sjoa og over til Randsverk. I etterpåklokskapenslys hadde det beste vært å kjøre fra Bærum til Beitostølen og videre forbi Besseggen og til Randsverk. Fra Randsverk var det 23 km på grusvei til parkeringsplassen hvor det var på tide å bytte til sykkel. Ca 45 min på sykkel senere var vi på Glitterheim, 20:56 sjekket vi inn, middagen stengte kl 21:00. Vi fikk middag! 😃

Lørdag morgen pakket vi sekken, sjekket ut av rommet, satte opp teltet og begynte å gå. Det tok ikke lang tid før jeg kjente at kroppen min ikke funket. Det var null energi, jeg hadde ingenting å gå på… Etter en halvtime sier jeg for første gang; «hvis jeg ikke kommer til toppen må dere bare gå opp uten meg, så snur jeg når jeg treffer dere på vei ned.» Jeg vet det høres defensivt ut, men i dag var alt pyton! Ikke det at det var vondt, men bena lystret ikke, pulsen var skyhøy bare jeg tok et par steg og jeg klarte ikke å snu hodet. Jeg klarte ikke å nyte turen, naturen eller å være i fjellet. Alt var bare vondt… Ken og Eirik ble enige om at det var viktigere at alle kom til toppen enn at vi kom dit fort. Det kostet dem mest sannsynlig toppen… Det gikk sakte og været gikk fra skiftende sol og lett skydekke til snø, vind og snøføyke som pisket oss i ansiktet. 3 timer etter at vi gikk fra Glitterheim søkte vi ly bak en stor sten og fikk i oss litt mat. Hadde ikke gutta hatt meg på slep hadde de nok allerede vært på toppen. Nå hadde vi 1-1,5 time igjen. Spørsmålet etter lunsj var: hva gjør vi nå? 

Jeg kan være ganske sta. Det har ført meg til mål jeg ikke trodde jeg skulle klare. Jeg syns også at det er veldig vanskelig å gi seg, være dårlig lissom… Det har ført til at jeg, ja, jeg har nådd mål jeg ikke trodde var mulig, men også at jeg har presset meg mye lengre enn jeg burde. I august var jeg syk i 3 uker. Før det var det ferie, før det eksamen, før det masteroppgave. Jeg er utrent, har mistet treningsgleden og gruer meg til hver gang jeg må ut å bevege meg. Mitt viktigste mål denne høsten er å finne tilbake til treningsgleden og gleden av å være i aktivitet. Jeg hadde hatet i 3 timer. Jeg hadde hatt det vondt i 3 timer, det ble ikke bedre. Så da kommer vi til et av mine stolteste øyeblikk. Jeg stoppet. Noen ganger kommer ikke den beste følelsen av å nå et mål, noen ganger kommer den beste følelsen av å ta et valg som føles kjipt, men som du allikevel vet er riktig. Gutta fortsatte og jeg fant et veldig hyggelig par som kunne passe på meg på vei ned. (Var noen som syns det var litt ille at jeg skulle gå alene ned, selv om jeg syns det var helt ok siden det var mye andre folk i løypa) Jeg var super fornøyd med avgjørelsen min. For første gang på turen nøt jeg å være på tur. Nyte utsikten, nyte fjellet, nyte å være på tur. 4 timer og 45 min senere var jeg tilbake på Glitterheim. Jeg manglet 300 høydemeter på å nå toppen, allikevel føles turen som en seier. Jeg kom lengre enn jeg trodde, jeg tok riktig valg i forhold til å snu og jeg nøt veien ned. 

Desverre nådde ikke gutta heller toppen. De møtte en vegg av snø og snøføyke litt senere og ingen kom til topps. 😞 

Før uværet satte inn

  
Eirik har også blogget om turen her. Her ligger også bilder fra topptur-forsøket. 

5. September var det natt i naturen. Vi flyttet ut i telt, men hadde middag på Glitterheim. Det var meldt bra vær før vi reiste, men nå regnet det. Etterhvert gikk regnet over til en tykkere, hvit konsistens. I løpet av natten ble det stjerneklart og iskaldt. Inni teltet og nede i soveposen var det imidlertid godt og varmt hele natten. Ingen sak å sove ute når man har varm sovepose! 😃 

 Vi er klare for natt i naturen: 
Natta 

  
Det finnes værre ting enn å våkne opp til dette…. 

  

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s