Alene på telttur for aller første gang.. 

Jeg blogger sjeldent fra teltturer i nærområder, men gjør det allikevel nå, av to grunner:

1. Er dere som bor i Oslo klar over hvilke fantastiske friluftsmuligheter som ligger rett utenfor (stuedøra) bygrensa?!?

2. Jeg har vært på min første telttur alene og kan jeg kan alle! 😉

So here we go:

Allerede i det jeg går ut av bilen på Trosterud har jeg vunnet. 

I bagasjerommet ligger sekken med telt, sovepose, varme klær og mat. Jeg er klar for telttur i Østmarka, min første telttur alene, – i hele mitt 36 år lange liv. Nå vet jeg at ikke det er noen stor, unik bragd å dra alene på telttur i østmarka altså, men for meg er det allikevel en milepæl. 

Det er en seier over den lille stemmen som sier at folk kommer til å syns at jeg er rar som drar på telttur alene. Det er en seier over stemmen som forteller meg at jeg er mørkeredd, så til de grader mørkeredd, at hva i alle dager skal jeg å gjøre i et telt midt på natta midt uti skauen?!? Det er en seier over luksusdyret i meg som har mest lyst til å bli hjemme, ringe ei venninne, ta et glass vin, vandre rundt i et solfylt Oslo og innta en bedre middag. Det er en seier over dovendyret i meg som forteller meg at det ikke er noe poeng i å styre med all pakking, telt og mat bare for å dra ut, ALENE!

Men nå er jeg nå engang alene da, og stortrives med det, og samtidig så er friluftsliv og alle turene i skog og mark en av  de tingene jeg har satt mest pris på de siste årene. Skal jeg igjen gi opp det bare fordi jeg er alene?!? Nei! Så derfor har jeg stoppet stemmene hver eneste gang de har dukket opp. Ja, jeg kommer til å bli mørkeredd, hva så! Når jeg våkner noen timer senere og titter ut på sola som bader seg i vannet kommer alt til å være glemt. Ja, så kommer noen til å syns jeg er rar som drar på telttur alene, so what?!

Mestringsfølelsen kommer med en gang jeg begynner å gå. Jeg har kommet meg over det verste. Planlegging, pakking, dørstokkmila og de indre stemmene. Det tar 10 min før skogen sluker meg. Fuglene kvitrer, det første vannet jeg passerer ligger blikkstile og reflekterer solen som i løpet av dagen har dukket frem. Skogsbunnen er dekket av hvitveis. Jeg er i lykkerus, dette blir så bra! 😃 

Er så sykt fornøyd med å være på tur! 👏😃

På ukjente stier

Ca samtidig går det opp for meg at jeg har glemt gnagsårplaster og sportsteip (hvilket er helt utrolig fordi uansett hvor mange tur- og skisko jeg har prøvd så får jeg ALLTID gnagsår),  førstehjelpsutstyr og myggolje… Jeg har heller ikke meldt i fra hvor jeg går.. Eller jo, jeg snakket jo med Ingeborg, coachen min (verdens beste❤️), på vei opp, da er det i alle fall et menneske som vet hvor jeg er… Men dette er en av hovedgrunnene til at jeg er på tur, jeg skal trene. Jeg skal trene på å være på tur. Jeg skal trene kondisen til jeg skal til Juvasshytta om en drøy uke. Jeg skal sjekke utstyr, hva som funker og hva som ikke funker. Jeg skal gå med tung sekk. Jeg skal ligge i telt slik at første natta på Grønland ikke også blir første natta i telt denne sesongen. Jeg lærer.

Jeg lærer at når du spiser lunsj kl 11 og begynner å gå kl 18 så kan det være lurt å spise noe annet enn en kokosbolle i mellomtida. Jeg lærer hvilken vinkel du ikke skal åpne drikketuten på camelpacken på, – med mindre du ønsker en skikkelig rens av nesa. Jeg lærer å huske på de tingene jeg glemte, men som jeg forhåpentligvis ikke trenger. Jeg lærer at jeg elsker soveposen min, men allikevel skal ha en innepose på Grønlandsturen. Jeg lærer at jeg ikke er like fornøyd med teltet mitt. Jeg lærer å gå med kart og kompass og at det ikke er noe problem å gå med 19kg (helt bevisst at sekken er så tung) på ryggen selv om det er bratt, det er jo i oppoverbakkene det går oppover.. 😉 (klisje, jeg vet! Klarte ikke la være) Jeg lærer at det går helt fint å gå på tur med vondt kne, så lenge man har på knestøtte. Jeg lærer at jeg er rågod til å slå opp telt (i følge meg selv😜) og 20 min etter at jeg fant vannet «mitt» er leiren etablert og kan jeg åpne ølen og lage meg pasta bolognes til middag (real turmat😉). Jeg lærer at det kunne vært greit å lest bruksanvisningen til primusen før jeg dro, men det går like fint å lese den på tur (så lenge man har husket å få med brensel og tenner i tillegg). Jeg lærer at jeg ikke er SÅ mørkeredd og at når jeg våkner neste morgen er det definitivt verdt det. Jeg lærer at om man planlegger å steke pølser på primusen til lunsj så kan det være lurt å huske stekepanna, men det går helt fint å dele dem i to å steke dem i kjelen også. Jeg lærer at jeg må høre på folk i butikken når de sier at jeg er en str M og jeg allikevel tror at jeg er en str L, men jeg elsker den nye softshellbukse mi allikevel. Jeg lærer at det er på tur man treffer turfolk og jeg treffer ei utrolig hyggelig jente som jeg kommer i prat med fordi hun er imponert over at jeg har reist på telttur alene, for det er en terskel hun jobber med å komme over. Jeg er glad for at noen syns det er kult og ikke rart å dra på telttur alene, vi utveksler turtips og erfaringer og telefonnummer og er enige om at vi må dra på tur sammen. Jeg lærer at man trenger ikke reise langt for å være ordentlig på tur, men jeg lærer også at neste gang vil jeg lengre på tur og gjerne flere netter. Jeg lærer at det går godt ann å gå rundt med lykkefølelse i kroppen og å smile et helt døgn, spesielt om man er helt alene på telttur i en stor skog. ❤️

Om turen: Gikk fra Trosterud til Lauvtjern, en tur sol i følge ut.no skulle ta ca 1,5t. Jeg brukte 1t i rolig tempo med tung sekk. Overnattet der på opparbeidet leirplass, gikk videre rundt i østmarka dagen etter, Haukåsen, nesten til Sarabråten og veststida Lutvann tilbake til Trosterud. Så ikke en lang tur i antall km, overkommelig for de fleste, men med masse fin natur og flotte opplevelser! 😃

Man vet aldri hva som venter bak neste sving, men som regel er det nok en fantastisk utsikt 😍
lykken er når toalettmappa ikke trenger inneholde mer enn dette ❤️
ikke den verste utsikten man kan våkne opp til..
Jeg fant vannet, fikk opp teltet og fikk laget både middag og pop corn på primusen 👏😄

Mørket sniker seg på og jeg elsker å sitte å titte utover vannet og nyte stillheten

Advertisements

2 kommentarer om “Alene på telttur for aller første gang.. 

  1. nuddarinn

    Fantastisk flink!
    Akkurat det jeg har hatt lyst til å gjøre i mange år nå… På tide å bli inspirert og ta skrittet over den forb#@%%@ terskelen… Sånn når oppussingen er ferdig 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s