En helt fantastisk (slitsom) tur!! ❤️❤️

Hvorfor er det egentlig sånn at noe av de tøffeste og vanskeligste opplevelsene man har også blir de beste? Og hvordan er det mulig å være så sinnsykt utenfor komfortsonen og allikevel ha det så sinnsykt bra!

Jeg fikk ingen venner til frokost. For i motsetning til andre turisthytter jeg har vært på var det ikke langbord og naturlig å komme i prat med folk. Det gjorde at jeg var tvunget til å plukke opp råd om klær, utstyr, pakking og ski fra å høre på andres samtaler, hvilket føltes litt snokete. Med en time fra frokost til avreise var det tid nok for alle sommerfuglene i magen til å slå ut i full blomst! De andre virket proffe, jeg følte meg som om jeg hadde landet i et annet univers. Jeg rakk å google turen jeg skulle på da, og fant ut at det var 25-30km (jeg har gått sånn ca 5km til sammen denne sesongen). Bedre ble det ikke når ho ene på turen sa at ho lett gikk 4 mil på langrenn en dag, men på fjellski var det noe helt annet (les:tyngre) så ho var litt bekymret… (Minner om mine 5km i år…) 

Vennebekymringen varte imidlertid ikke lenge, allerede i det vi gikk ut fra hytta var jeg i prat med noen fra en gjeng fra Oslo og innen første matpause et par timer etter at vi gikk ut var jeg mer eller mindre adoptert som et femte medlem i gruppa, noe jeg skulle komme til å sette enorm pris på utover dagen! 

Jeg trodde jo at jeg skulle traske og gå på disse skia i 25-30km, men neida! I løpet av dagen har vi klatret ned steinurer med skia på ryggen, opp steinurer med skia på ryggen, balansert på morenerygger hvor det gikk rett ned på begge kanter, rappellert, hatt antydning til sol, men mest snø, vind og hagl. Vi har tatt oss ned bratte snøskavler med brodder (og ski på ryggen) og vi har kjørt nedover breer med et fantastisk lag av nysnø. Nå var det ikke bare jeg som plutselig befant meg på en helt annen tur enn forventet, det hørtes ut til å gjelde så og si samtlige på turen, men vi var alle skjønt enige om at glemt var lange bilturer og verandaer med sol og 30 varmegrader, når man får lov til å oppleve sånne ting som dette! 

Etter ca 7 timer på tur forventet vi rundt en time tilbake til Juvasshytta. Vi hadde hatt en fantastisk nedkjøring over en brearm og ble litt skuffa  da vi møtte nok en bratt steinur vi måtte klatre opp, men etter det skulle vi nesten bare skli ned til hytta. Det ble ikke helt sånn. Når vi kom til toppen var jeg så sliten at jeg ikke visste hvordan jeg skulle få på meg skia, men skli ned måtte jeg jo klare. Så kom vinden, snøen og hagl igjen, bare i økt styrke.. Så kom en fryktelig bratt nedoverbakke og snøskavl som vi brukte litt tid på å finne ut av hvordan vi skulle komme oss ned. Det ble av med skia og på med pigger. Så kom en ny laaang motbakke. Jeg var helt ferdig. Hadde det ikke vært for at en av mine nye venner holdt meg med selskap opp hele bakken og skravlet så jeg fikk noe annet å fokusere på så vet jeg ikke hvordan jeg skulle kommet opp. Så fikk jeg ryggen til ei av de andre i «gruppa» mi å gå i og det reddet de neste slettene og hellingene ned mot hytta. 

Da vi var tilbake på hytta hadde vi vært ute på tur i ca 11 timer og jeg kan ikke huske sist jeg var så sliten!! Men gleden over å ha gjennomført er utrolig stor og som jeg har sagt så mange ganger i dag: jeg er så glad for at jeg ikke visste hva jeg gikk til!! For da hadde jeg aldri turt å signe opp for turen og for en fantastisk opplevelse dette har vært!!! 🎉🎉😂 Viser bare at vi klarer så utrolig mye mer enn vi tror!!! 

Når det er sagt så vil jeg legge til en ting: jeg sier alltid at klarer jeg, klarer alle. Det mener jeg nå og, men jeg vil anbefale litt bedre kondis og utholdenhet enn meg for å gyve løs på denne turen, det vil gi en ennå bedre opplevelse.. 😉🙈🙊

På vei ut fra Juvasshytta, oppover går det
Flaks at jeg tok denne sekken.. 😬 På tide å ta bena fatt for første gang
Det hendte vi så naturen rundt oss også, – i alle fall den nære.. 😉 Vi skal ned mellom fjellformasjonene.
Ned steinur for å rappellere
Mye bratte steinurer her i området.. 😜
Klare for rappellering
Briller, hette og lag på lag med klær var et must i dag. Ferdig lastet med ski på ryggen
Så går vi ned…
og så går vi opp igjen…
Gå rett i fotspora mine, IKKE tråkk utenfor stien som blir. Klar melding fra guiden.
Lykken er å kjøre gjennom nysnøen her. Jeg for min del må bare øve litt på svingteknikk og kontroll på skia… 😄
Sola tittet frem innimellom og laget en helt fantastisk trolsk stemning
Hvite vidder så langt øyet kan se, er det mulig å ikke ❤️dette?!?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s