Alene på tur betyr ikke at du er alene

Jeg får en del reaksjoner på at jeg reiser alene på tur, de fleste av typen «så tøff du er», «så kult», «at du tør». Det var et stort steg første gang jeg reiste alene, i 11 måneder jorden rundt (noen besøk underveis da 😉), nå syns jeg bare det er deilig. Det er også noe med det at når man reiser alene så er man sjeldent alene, for det er så utrolig mye enklere å treffe mennesker om man er alene enn om man allerede er en del av en gruppe! Denne gangen har jeg blitt kjent med en hel gjeng med fantastiske, turglade mennesker, og boken jeg hadde med (og som jeg har gledet meg i et halvt år til å begynne på), har jeg nesten ikke fått åpnet. 

Jeg sov ikke stort natt til søndag. Kroppen var urolig og hodet i høygir, den jobbet nok med å bearbeide sjokket over lørdagens utflukt. Jeg så derfor for meg at søndag skulle bli hviledag. Det var imidlertid vanskelig å takke nei til å bli med gjengen fra Oslo på tur når sola strålte fra skyfri himmel og man hadde mulighet for turfølge.

Kan jo ikke droppe turen når dette er utenfor vinduet ditt..

Innen føttene og gnagsårene var omhyggelig teipet var kroppen og hodet også klart for tur igjen og vi la av sted. Gikk begynnelsen av samme løypa som dagen før og oppdaget at vi hadde gått langs hele Galdhøpiggen uten å se den og at utsikten fra Porten var ganske så spektakulær. 

Bildet over tatt søndag, bildet under fra samme sted dagen før. Porten

Her gikk vi dagen før også, men da så vi ikke Galdhøpiggen til venstre

Mandag skulle bli den nye hviledagen, men siden gjengen fra Oslo skulle tilbake til Oslo mandag og det var meldt helt supert vær mandag og ikke like fint tirsdag (17. Mai) så bestemte vi oss for å gå til Galdhøpiggen. Da gikk vi også sammen med en annen gjeng vi har blitt kjent med her. Det ble en helt fantastisk tur!! Strålende sol, nesten vindstille og flotte forhold. Vi tok også 17. Mai litt på forskudd. Med flagg i sekken marsjerte vi opp og slo til med Norge i rødt hvitt og blått på toppen! 👍😂

Øver til 17. mai. Galdhøpiggen i bakgrunn
På vei opp
Norge i rødt, hvitt og blått og Norges beste lunsj-utsikt
Litt av utsikten


Gjengen fra Oslo satte kursen sørover og jeg mistet det som hadde vært middags-, tur- og frokostselskapet mitt de siste dagene, men ikke før var de reist før jeg var inkludert i den andre gruppen til middag og vi fant ut at vi skulle bli med på kveldstur til Klimaparken, et sted jeg virkelig anbefaler å ta en tur innom om dere er her oppe, fantastisk sted! 

6600 år gammel is

Vel tilbake fra turen i halv 10-tida sa jeg god natt og tenkte at jeg nå fikk muligheten til å lese litt i boka mi. 5 min senere sto ho ene på døra og lurte på om jeg ikke ville bli med å dele en flaske vin med dem. Kan jo ikke si nei til det og nok en gang ble det en hyggelig kveld med nye bekjentskaper. Boka derimot er fremdeles urørt. 😄

Advertisements

2 kommentarer om “Alene på tur betyr ikke at du er alene

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s