«Det er akkurat som om noen har kastet Jotunheimen ut i havet»

Sitat Agnes på dagens padling. Og akkurat sånn er det.. Det er helt merkelig at vi sitter i kajakken, i havet og padler rundt i noe som nærmest kan sammenlignes med Jotunheimen. Det føles mer som om vi er i et fjellvann. 

På vei gjennom en tidevannskanal (kommer kun igjennom på høyvann). Landskapet minner om Jotunheimen

I dag fikk jeg padle singelkajakk (vi padler vanligvis dobbel). For meg var ikke det så viktig å padle singel, guiden mente det var fordi jeg var for blyg til å si i fra, men det skyldes egentlig mest at jeg er redd for å sinke gruppa. Det gjorde jeg heldigvis ikke og jeg kunne stige i land 12-14 km senere med æren i god behold.. 😂 

Meg, litt spent, i singel.

Livet på tur begynner å gå seg inn i et mønster. Det er lyst hele døgnet, vi begynner å få rutine på opp og nedpakking. Når vi har spist skylles asjett/bolle i nærmeste vann, salt eller ferskt. Det gjør at enkelte ganger smaker teen kakao eller havregrøten hvalbiff og man bryr seg ikke lenger om det er blader i vannet man drikker eller maten man spiser. Når man går på do tar man med seg dorullen og fyrstikker og setter fyr på pairet og gjemmer bort evt andre rester. Doutsikten er alltid upåklakelig og i dag fikk jeg også besøk av en polarrev som nesten kom i armlengdes avstand. 

På do, med polarrev i bakgrunn

Frokost og middag (alltid med dessert) lages og inntas i lavoen, alltid en hyggelig  samling hvor praten og lattern sitter løst. Om kvelden sitter innimellom Agnes og jeg (de to på gruppa med desidert mest lakenskrekk) oppe og skravler og ser fantasifigurer i isfjellene som flyter forbi, eller kjører «minutt for minutt» på isfjell vi tror skal snu seg. Når andre ser på TV på lørdagskvelden sitter hele gruppa foran et søppelbål og ser på en sel som prøver å komme opp på et isfjell. Om kvelden når det er kaldt og du fryser tar du av deg det tørre, varme ulltøyet du har på deg og tar på det kalde våte som har tørket litt i vinden, i et håp om at det dagen etter er tørt, eller i alle fall varmt, når du skal på med tørrdrakta (som fremdeles ikke er tørr) dagen etter. Allikevel et det å krype ned i soveposen en av de største lykkefølelsene i løpet av hele dagen. 😍

Så lykkelig kan man være når man kryper ned i posen
Kos på tur
Vi koser oss og brenner søppel
Nok en tannpuss i fantastiske omgivelser

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s