I moskusens rike

Denne helgen var det Dovre som sto for tur og jeg hadde fått lånt meg hund! 🎉 Er så mye selskap i hund når man er på tur altså!! ❤️

Første etappe gikk fra Oslo til Folldal/Hjerkinn, sånn ett eller annet sted midt mellom der slo vi opp teltet og la på tur innover viddene. En fordel til med hund: man kan ikke bare legge seg i teltet, hunden har mer enn nok energi som skal ut etter en dag på hjemmekontor og i bil. 

Camp etablert 😍

«Kommer du eller?!? » sier Tara «det er ikke så bratt!!» Men jo, det var det… 😂🙈

Lørdagen var det opp i otta (som min oldemor ville sagt), pakke ned telt og komme seg til Hjerkinn for å ta bussen inn til Snøheim. Første menneske jeg møtte på parkeringsplassen var guiden fra Grønland som skulle opp å klatre. 

Etter å ha hilst på en gammel BI-kompis som jeg traff på Snøheim bar det innover viddene til Reinheim og ei venninne som var hyttevakt der. Turen er estimert til ca 2 timer, vi brukte 2,5 time inn (inkl feilnavigering og matpause) og 1,5 time ut.

Kan ikke klage på verken vær eller utsikt når vi legger av sted

I sekken var det provianter i form av frukt, ferskt kjøtt og andre godsaker, ting som var savnet av hyttevakta. Totalt veide nok sekken rundt 19 kg innover, god trening tenkte jeg og la av sted.. Må innrømme at jeg ikke tenkte det hele veien, spesielt når jeg skulle hoppe fra stein til stein over en elv.. 

Tara prøver å finne en grei vei over, litt mer risikovillig enn meg… 😄

Jeg fikk kjøpt kart på Snøheim og godt var det, for et stykke etter denne elva sjekka jeg kartet og det viste seg at vi hadde gått feil… Så da var det bare å navigere på nytt, la T-merket sti være T-merket sti og skjære over mot riktig T-sti… Vi fikk æren av å krysse elven en gang til, noe som var så riski at telefonen fikk vanttett pose på overfarten. Det gikk bra! 😄

Ja, da krysser vi over igjen da… 🙈

Når vi nærmet oss Reinheim så vi plutselig moskus nedi dalen og nær vi kom nærmere hytta dukket det plutselig opp en diger moskus på venstre siden vår… Den var så nærme at jeg virkelig begynte å tenke over hvor langt 200 meter (anbefalt sikkerhetssone) er og om vi var innafor det nå… Tidligere har jeg alltid sett moskus fra bil eller hesteryggen og da har jeg hatt en illusjon om at hesten skal klare å løpe fra om vi kommer for nærme. Den illusjonen hadde jeg ikke nå, selv uten 19 kg på ryggen kommer jeg ikke opp i 50-60 km/t… 🙈

Reinheim i det fjerne
Moskus i det fjerne
og ikke fullt så fjern lenger…

Vel fremme på Reinheim ble det masse skravling, god mat, litt godt drikke (var noen som hadde satt igjen vin og spekemat, hvilken luksus og komme frem til!!! 🎉🍾😄) og en liten gåtur i området. Så koselig med venner som får deg ut på ukjente stier og hvor man får hele dagen, kvelden og dagen etter til skravling! 😂


Søndag var det ikke like fint vær, men innen vi kom oss avgårde var regnet borte og sola begynte å titte frem. Igjen, jeg vil jo aldri hjem… 😳

Bedre turvenn finnes ikke😍❤️
Tror selv Tara var litt sliten der et lite øyeblikk… 😂

Advertisements

2 kommentarer om “I moskusens rike

  1. Øyyy, visste ikke at du skrev om turen inn til Reinheim her… så gøy :D. Kjente ikke igjen elven du måtte krysse heller, men skjønte sammenhengen når du skrev at du hadde gått feil…
    Skikkelig hyggelig at du kom på besøk, og neste gang vi er i området tar vi turen opp på Snøhetta også?? 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s