Reality check 1 – eventyrlysten duracell kanin eller skap-latsabb?!?

Det er ikke noen hemmelighet at jeg drømmer om turer… mange turer, lange turer, krevende turer. Men også korte turer, rolige turer, hverdagsturer og koseturer, for ikke å snakke om late helger på sofa’n hjemme. Det tror jeg er en bedre bevart hemmelighet… 🤔

Her for litt siden ble jeg dumpa av en fyr jeg hadde datet noen måneder, – på sms. Egentlig ingen forklaring, bare at jeg var ei fantastisk, super jente, men det kom ikke til å bli oss to. Jeg følte meg ikke akkurat spesielt super-fantastisk der og da… Jeg mener…. jeg tror aldri jeg har fått så mye skryt i en og samme melding noen gang, så det var jo veldig hyggelig… men jeg har aldri blitt dumpet før (er jeg som pleier å ta meg av den biten..😬🙈) og det var jo ikke fult så hyggelig… og alt skrytet ga meg ikke svar på det store spørsmålet: hvorfor?

Jeg vet jo rasjonelt sett at det er totalt bortkastet tid å fundere på det, spesielt siden han ikke hadde noe behov for å treffe meg igjen eller snakke med meg, og etter en sånn melding var jeg ikke spesielt interessert i å snakke med eller treffe han heller… Altså får jeg aldri vite hvorfor og det er egentlig helt greit. Den ene tingen som imidlertid raskt slo meg var: Hvis han hadde vært halvparten så entusiastisk som det jeg kan være (, er og hadde vært) om turer til eksotiske steder, krevende toppturer og kryssinger av Grønland, da hadde jeg dumpa han også… Jeg hadde rett og slett tenkt at «dette klarer jeg ikke å henge med på» og «dette klarer jeg ikke leve opp til». Nå tenker du sikkert «yeah right! Du som er så eventyrlysten og reiseglad… Det måtte jo vært en drøm for deg.. 😂». Men stol på meg. Jeg hadde det.. jeg har nemlig gjort akkurat det. Fordi det fikk meg til å føle at jeg ikke  var entusiastisk nok, ikke spennende nok, ikke sporty nok…. Jeg ja… som enkelte omtaler som en eventyrlysten duracell-kanin som setter seg mål andre ikke engang gidder å tenke på, – og stort sett gjennomfører… 

Det fikk meg til å tenke… for selv om jeg kan virke som en eventyrlysten Duracell-kanin som kan kaste ut 20 000 turforslag på under et minutt og være like entusiastisk over alle sammen, så ville jeg vært helt perfekt lykkelig hvis 1 av de endte med å bli noe av og den ene tingen var 2 ukers ferie i den norske fjellheimen med en jeg var glad i (eller alene eller sammen med venner). Jeg oppdaget at selv om jeg drømmer om eksotiske (og noen ganger litt ekstreme) turer, så er jeg minst like lykkelig med de mindre, roligere og mer hjemlige.

Og det store spørsmålet mitt ble da; hvem er jeg og hva er viktig for meg?!? Er jeg en eventyrlysten duracell-kanin eller er jeg en hjemmekjær skap-latsabb som bare har havna litt på «adrenalin-skråplanet» med alle disse turene mine og egentlig bare venter på å slippe løs mitt indre virkelige jeg? 

Jeg har ennå ikke konkludert ferdig, men det har vært en nyttig tankeprosess. Tidligere har jeg kanskje ønsket at noen eller noe skal komme inn i livet mitt, gi meg freden og roen til å bare ligge stille og slappe av, men kanskje det er på tide å innse at jeg trives best når jeg har en sunn dose aktivitet i livet mitt. Kanskje er det også på tide å innse at det viktigste for at jeg skal være lykkelig ikke er de store, ekstreme turene, men at de er morsomt tidsfordriv når jeg har tid og lyst til det, og at de kanskje, i alle fall til en viss grad, er et substitut for andre mål og drømmer som er mistet, knust eller satt på vent på veien gjennom livet. Eller kanskje det er på tide å innse at jeg egentlig er en (litt) eventyrlysten duracell-kanin, slutte å prøve å passe inn i A4-livet og ikke bli skremt om jeg møter en annen eventyrlysten duracell-kanin. Eller kanskje det er på tide å innse at jeg er alt dette og litt til. For sannheten er at jeg elsker sofa’n, en kveld eller en helg med å bare henge med kjæresten, venner og/eller familien, en hytte uten strøm og vann eller å stirre inn i et bål eller utover et vann i timesvis. Jeg elsker det som mange rundt meg tror blir for kjedelig for meg. Men jaggu meg elsker jeg ikke et eventyr eller to (eller tre eller fire) også… og skal jeg være helt ærlig… ja, så «smaker» jo den sofa’n unektelig mye bedre etter en liten ekspedisjon i nærmiljøet… 🙈😂

Typisk latsabb på tur
Duracell-kanin?!? Jeg?!?! Digger dette også jeg… ❤️

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s