Vinterpadling i Oslofjorden

Det føles litt teit å blogge om noe som skjedde for flere dager siden, men opplevelsen var så fantastisk at den fortjener et blogginnlegg… det har bare være alt for travelt de siste dagene til å være i nærheten av å tenke på å blogge om det. 🙈

Men; padler du, har tilgang på en kajakk og har tørrdrakt? Kom deg ut på tur i Oslofjorden nå!!!! Eller… ikke gjør det, gå på ski, løp, dra på treningssenteret, så kan Agnes og jeg ha fjorden helt for oss selv…

Jeg har nemlig aldri padlet på så flatt vann i Oslofjorden. Selv der strømmene vanligvis møtes og lager bølger var det totalt flatt vann på søndag. 


Det var ikke en friluftsbåt å se, ikke en kajakk, ikke en brettseiler eller seilbåt. Det var oss to, Nesodd-ferja, sol, blå himmel og en nudist på nudiststranda på Huk… (Må bare si respekt ass!! Når du er så hardbarka nudist at du drar ut på nudiststranda i februar, i -5 grader, kler deg naken å setter deg opp mot en steinmur og nyter vintersola, da er det ikke annet å si enn respekt!)


Også var det issørpe… Vi var som småunger… spesielt jeg kanskje… 😂🙈det var en så barnslig glede å bryte isen med kajakken, stikke årene ned i isen, lage spor av en mark som har slept seg over vannskorpa med rytmiske «fotavtrykk» på hver side at jeg lo høyt! Vi fant egentlig ut at vi var som småunger som flyr fra vannpytt til vannpytt for å hoppe på den den lille tynne isen som er blitt over natten. Vi padlet fra isflak til isflak og ble ekstra glade når det ikke lenger var flak, men bare heldekkende sørpe.

Issørpe-padling ved operaen

Turistattraksjon ble vi også… når vi kom padlende inn mot operaen i issørpa var vi plutselig mer interessante enn operaen og turistene stimlet rundt med kameraene i skuddhøyde… «crazy norwegians…». Vi smilte, tok på operaen, tok våre bilder og stakk til havs igjen… 


På vei ut igjen fra operaen legger jeg merke til en måke… den flyr ikke når alle de andre flyr.. Og når den prøver å fly så ser jeg at den ser… litt rar ut… har den brukket vingen?!? Svaret er plastpose. Tvinnet hardt rundt halsen og fylt med vann og litt søppel.. Den stakkars måka hadde ingen mulighet til å fly eller komme seg løs fra posen og dessverre snakket den ikke norsk… den var livredd oss (naturlig nok) og en stund lurte jeg på om vi bare måtte etterlate den for å dø en pinsom død av utmattelse. Med godt teamwork fikk vi sperret den inne mellom kajakken, Agnes fikk tak i posen, jeg i fuglen og i løpet av brøkdelen av et minutt hadde jeg fått laget et hull stort nok til at måka kunne trekke hode ut av posen og i vilska fløy den ustøtt mot land, ganske utmattet, men fri og akkurat nå, trygg. Posen med søpla ligger nå i søppelbøtta mi. Moralen er: Ta med deg søpla di hjem! Det er helt ok å ikke like måker, men vi piner ikke dem, eller noen andre, til døde for det!

På vei tilbake sto sola enda høyere på himmelen, havet var om mulig enda flatere. En lang stund padlet vi bare i totalt stillhet.. Jeg var så fasinert, så lykkelig, så… meg?!? Jeg kan nesten ikke skjønne at vinterpadling ikke er mer populært, eller at jeg ikke har prøvd det før! Jeg er i alle fall frelst…

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s