Status-rapport dag 1

Dagen begynte knallbra. Først P4, så spillelista «Songs to Sing to in the shower» (som forøvrig funker minst like bra i bilen), nesten ikke en bil på veien og fantastisk natur! 😍

Rett før jeg kom til Haukeliseter forsvant sola og ble erstattet med skyer, lett tåke, vind og kun enkelte glimt av sol… Optimistisk la jeg imidlertid i vei, rufsevær har vi jo sett før.. 😉 
Bakkene var imidlertid både bratte og tunge opp fra Haukeli og jeg har knota noe så sinnsykt i dag… 😔 Alt fra oppakning, til finne ting, til mine navigeringsforsøk (følger kvista løype så kommer frem, bare ikke helt sikker på hvor jeg er.. 😬), til ski-kløning, til at det var fryktelig tungt… så etter 7 km i mest motbakker og med vind, delvis snø og ikke noe mer enn helt grei sikt var jeg sliten! Klokka nærmet seg halv 4 og jeg minnet meg selv om hva denne turen skulle være; finne godfølelsen på telttur på vinterstid! 

Derfor bestemte jeg meg for å finne et sted å slå opp teltet og igjen var det mer knot. Jeg slet med å få opp teltet, jeg var sliten, det blåste og jeg skulle gjerne hatt et par hender ekstra i det jeg skulle få opp teltet i vind og snø. Teltet kom omsider opp og så begynte grave jobben. Inni teltet og rundt på stormmattene.. igjen slo det meg hvor enkelt dette virket når vi var 3.. og var alt stramt nok? Har jeg tenkt riktig i forhold til vind og landskap? Men teltet kom opp og jeg kunne ikke vært mer stolt.. 😂🙈
Så dagen i dag har vært mye læring og jeg har skiftet mellom å være glad for å få lov til å feile alene (og overlykkelig over at ingen ser meg) til å savne noen å spørre og noen å sparre med. 

Jeg har funnet ut at jeg ikke har peiling på hvordan jeg skal orke å trekke en pulk på 65-70 kg 600 km over Grønland, men trøster meg med at jeg har et år på å finne ut av nettopp det. Jeg er mer bekymret over at jeg heller ikke fatter hvordan jeg skal klare å bære alt vinterutstyret opp 2000 høydemeter første dagen på «Josten på langs» i mai, for det har jeg bare en måned til å finne ut av… 

Jeg har funnet ut at dersom du ikke er helt sikker på en ting, men er alene på tur, så finner du nok en løsning som funker. Jeg har kjent på utilstrekkeligheten og en antydning til angst for om jeg har gjort noe dumt ved å dra på tur alene. Men jeg har også kjent på tilfredstillelsen med å få det til å funke og kjenne på at jeg mestrer.. 👏 😂🙈 Har nok allikevel funnet ut at jeg passer best på tur sammen med noen. Både fordi jeg trives best med det sosiale, men også for følelsen av trygghet og fordi det tvinger meg til å være litt mer systematisk og ryddig… 😂🙈 og jeg har lært at det er faktisk ingen som tusler rundt teltet mitt hele tida.. 😬🙈

Jeg har også tenkt på noe jeg ofte sier… kan jeg kan alle… for snaue 2 år siden kjøpte jeg meg sovepose, men jeg trengte ikke vinterpose, for vel hadde jeg en drøm om å gå i fjellet i påska, men det ble evt hytte til hytte. Jeg kom ALDRI til å sove ute på vinteren. Her er jeg, på min første påsketur og, med unntak av vinterkurset, første vintertur, alene! Så takke seg til knot og kortere etapper enn tenkt, jeg er her, jeg gjør det! 👏😂🙈

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s