Jeg feiga ut, men sier meg fornøyd lell… 

Planen for fredag var å ta seg til Hellevassbu, ca 19 km. Jeg våknet til strålende sol og blå himmel og med mye mer systematikk og mindre kløning burde alt ligge til rette for en fabelaktig tur. 
Det er bare en ting, eller kanskje flere… 

Jeg begynner rett på motbakkene.. 2,5 km rett opp og jeg bruker en time… Pulkulus (ikke spør hvordan han fikk det navnet, det bare dukket opp og har blitt der..😂🙈) liker oppoverbakker dårligere enn meg og gjør det han kan for å stritte i mot.. Når vi endelig kommer over toppen er det nedover, MASSE nedover!! 😂👏 Vel.. det er ikke så hurra… for der Pulkulus hater oppoverbakker elsker han nedoverbakker og hobbyen hans består av å sirkle rundt meg slik at han snurper sammen beina mine sånn cowboyer gjør med kalvene, å kjøre på meg bakfra eller å ta super fart, skli først og rykke meg ut av balanse. Etter å ha prøvd stramt tau, slakt tau og alt mitt i mellom endte vi opp med akebrett metoden… jeg oppå, Pulkulus setter fart og jeg styrer/bremser så godt jeg kan… det har vært en del turer hvor jeg bare har sitti og holdt meg fast og tenkt «shit, shit, shiiiit!!!». Men det har stort sett gått greit, helt frem til nest siste bakke i dag.. da var jeg sliten, sulten og det begynte og haste med å finne en camp før sola gikk ned. Jeg tenkte «la det stå til, hvor galt kan det gå?!?» I det jeg, Pulkulus, ski og staver gikk kast i kast nedover tenkte jeg at «det er ikke sikkert at her oppe på fjellet, etter at de aller fleste hytte-til-hytte-folka (og andre) har tatt kvelden, utenfor dekning og noe som nærmer seg minus 10 grader er stedet du vil finne ut hvor galt det kan gå…» Heldigvis var resultatet bare et lett overtråkk, det kunne fort vært knekte ski og bein😔

Men tilbake til bakkene.. for jo mer det gikk nedover jo mer tydelig ble det for meg at jeg skulle opp igjen disse bakkene. I morgen. I drittvær. Og jeg brukte 1 time på 2 km på første etappe i dag… da blir 26 km veldig langt… etter mye frem og tilbake må jeg bare innse at Hellevassbu blir for langt. Jeg skulle klart å komme inn dit i dag, men jeg vil ikke gå tilbake i drittvær i morgen og søndag… Er det en ting jeg er mer redd for enn edderkopper så er det været på fjellet og jeg er allerede så langt utenfor komfortsonen min her at det er innafor å ikke trekke den noe lenger. Etter at det valget var tatt gikk alt så mye bedre og kilometerne bare fløy av sted. Jeg klarte til og med å nyte finværet og naturen.. 😂🙈 

Jeg har allikevel vært ute på tur i 9 timer i dag og rakk akkurat å få opp teltet før de siste solstrålene takket for dagen. Det er blitt merkbart kaldere, værmeldinga sier -10 og det ville ikke forundre meg om det stemmer.. 😬☃️

Advertisements

En kommentar om “Jeg feiga ut, men sier meg fornøyd lell… 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s