Koser jeg meg egentlig på tur eller er det en fasade? 

På torsdag fikk jeg en snap med spørsmålet «koser du deg så mye på tur som du gir inntrykk av eller er det bare på snap/sosiale medier» (eller noe i den duren, husker ikke helt ordlyden). 

Som så mye annet i livet er nok svaret både litt ja og litt nei… For jeg koser meg helt sinnsykt på tur! 😍 Samtidig så er det langt utenfor egen komfortsone å være på vintertur alene… 😬 Og ja, jeg vet at det er mange andre som gjør andre større og tøffere ting både alene og sammen med noen andre. Men vi snakker her om ei jente som hadde sin første natt alene i telt i mai i fjor, 5km fra bilen i Østmarka og syns det var litt skummelt… 🙈 og som for under to år siden kjøpte ny sovepose og sa at vintersovepose trengte hun ikke for hun kom ALDRI til å sove ute på vinterstid. Så ja… laaaangt utenfor min komfortsone…

Det er ikke meningen å få det til å fremstå som at alt er glam og glitter på tur alene, for det er det ikke… Det er fantastisk morsomt og det er en følelse av å være så uendelig liten og rådløs. Det er en følelse av å digge i det ene øyeblikket og av å savne noen å dele det med i det neste. Det er en følelse av å føle mestring og trygghet i at jeg vet hva jeg gjør i det ene øyeblikket og være redd og usikker i det neste… Men det er et steg for å nå et mål, et mål som akkurat nå virker så hårete og stort at det er mer skremmende enn uvær på påskefjellet… 😱😵

Og det er litt vanskelig å ta bilde av savnet og følelsen av å være liten og hjelpesløs… skrive om det kan jeg imidlertid, for jeg tror det er viktig å vite at skal man nå hårete mål så er det naturlig å føle ubehag på veien… for man må utfordre egne komfortsoner, gang på gang på gang… 

Så her kommer det:                                         Jeg savner noen å si «se så flott det er!» til… jeg savner å ha noen her når jeg er sikker på at lydene jeg hører er noen som tusler rundt teltet, spesielt etter at det blir mørkt. Jeg savner å kunne si «Jeg fryser så jeg trur jeg dauer!», om ikke annet for å få kommentaren «jeg og…» tilbake, bare så jeg vet at jeg ikke er alene. Jeg savner noen å spørre, som på første camp-stedet jeg fant i går, men som jeg valgte å flytte meg fra ennå klokka var 19, jeg var sliten, sulten og sola snart gikk ned (forresten SYKT fornøyd med det valget både pga sted og været nå i dag!). Jeg savner tryggheten ved å ha noen der som moralsk støtte når jeg vet at jeg skal gå 1 mil i drittvær på det benet jeg nesten ikke klarer å presse ned i de stivfrossene støvlene pga forstuinga fra i går. Jeg savner noen å ta avgjørelsen på å gå eller bli liggende værfast sammen med, for når sola skinner og det er knallblå himmel er livet bare en lek, men når det snør, blåser og er liten sikt, da føler i alle fall jeg meg uendelig liten her oppe på fjellet… 

Samtidig så koser jeg meg glugg i hjel når teltet er satt opp og jeg kommer inn i le for vinden. Jeg koser meg enormt mye når jeg ligger nedi posen og spooner med naglene-flaska fylt med varmtvann og hører vinden rive i teltet utenfor. Jeg digger at jeg klarer å få varmen og at jeg endelig, i en alder av 37 år, har lært å kle meg for vinterlige forhold. Jeg koser meg når jeg kikker ut av døråpning og ser at det er snøvær utenfor og kan krype varm og god ned i posen igjen… jeg skulle bare så gjerne hatt noen å sagt «tror du det går greit å pakke ned teltet å gå videre i dag» til… 😉

Men jeg tok kloke valg i går, og når jeg kom meg ut av soveposen i dag var det drittvær, men bedre sikt enn jeg hadde turt å håpe på.. usikkerhet gikk igjen over i mestring. Og etter å ha gått en snau kilometer ble jeg tatt igjen av et par som også gikk med pulk og telt, de hadde gått i en uke fra Finse. Vi kom i prat og jeg må innrømme at jeg var overlykkelig når han sier at «nei, men vi går i følge vi tre nå». Det var ikke så mange (les: ingen) andre som gikk den ruta i dag. Så vi byttet på å tråkke spor, kikket på kartet i fellesskap når vi kom til veikryss og skravlet i pausene. Sverre og Anja; you made my day! 😍

Jeg har bevist at jeg kan. Jeg har fått testet nytt telt, ny sovepose, nye fjellskistøvler, ny brenner og ny pulk. Jeg har vært på min første vintertur og jeg har gjort det alene. Det er imidlertid ikke tvil om at jeg koser meg mest når jeg er sammen med noen… så slenger med en «kontaktannonse» også: for de som skulle ønske å dra på vintertur, samme om du er erfaren eller nybegynner, gi meg beskjed… 😂🙈 Jeg skal ha minimum 7 netter ute i minimum -10 grader neste vinter så er alle muligheter for å prøve… siden jeg skal trekke pulk på 65-70kg også kan jeg mest sannsynlig ta utstyret ditt også, på en betingelse; at vi går i mitt tempo… 😂🙈 

Og et siste svar på om jeg koser meg på tur.. jeg var ganske klar for å dra hjem, fornøyd med det jeg hadde gjennomført.. men når jeg hadde passert Kongsberg kom savnet… savnet etter teltet, vidda, snøen, mestringen, utfordringen.. og jeg lurte på hvorfor i alle dager jeg hadde så hastverk med å komme meg hjem… 🤔🙄 

Våkne opp til dette… 😍😬 Skrekkblandet fryd
Så redd for uvær i fjellet, allikevel så stolt og syns det er så kult å være her… 🙈


Nedpakking av telt kan by på utfordring alene i vind… 😬
Klar til avgang
Det er så vakkert, det er så uendelig vakkert… selv på en uværsdag… 😍😍

Advertisements

2 kommentarer om “Koser jeg meg egentlig på tur eller er det en fasade? 

  1. Helt normalt at det går litt opp og ned. Særlig i starten når avgjørelser ikke tas på rutine men må overveies frem og tilbake og frem igjen 😉
    Uansett skikkelig kult at flere blir hekta på vinterfriluftslivet. Jeg kom på kjøret selv for 2-3 år siden og kjenner meg godt igjen. I år gikk jeg «Hardangervidda på langs» og føler jeg begynner å få god kontroll på det.
    Drømmer om Grønland jeg også, men med to små barn må det vente noen år. I mellomtida får jeg sneket meg til langhelger og en ukestur i ny og ne 😉

    Si ifra om du trenger noen tips og sjekk gjerne «turbloggen» min: friluftslivet.net

    Hilsen en annen ex-lardøling som er hekta på tur 😃

    1. Ja, det blir mye vurderinger og kjennes først godt når man endelig faktisk tar et valg.. 😂🙈 Gleder meg til jeg kommer dit at litt mer blir rutine… 😉 men godt å høre at vi er flere som har vært der 😉 Grønland er der om noen år også, så det er jeg sikker på at du kommer til å gjøre, alt til sin tid.😊 Hardangervidda på langs høres jo også fantastisk ut, kanskje jeg må sette det på «to do-lista» mi også.. 🤔😉 Skal sjekke ut blogg og kan nok hende du hører fra meg om tips, veldig godt å ha noen med mer erfaring og spørre! Takk! 😃

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s