Hvorfor?!?

Det er det spørsmålet jeg oftest får når noen hører at jeg skal krysse Grønland. «Hvorfor?», «Hva motiverer deg?», «Så glad i ski og kulde er ikke jeg!», «Hvorfor ikke bare gå fryktelig mye på ski her hjemme?» 
Jo lengre tid som går og jo mer bevisst jeg blir på det, jo flere grunner innser jeg at det er for at jeg har bestemt meg for å krysse Grønland. Ingen av grunnene handler om at jeg er spesielt glad i å gå på ski eller i kulde. 

1. Det mentale

Det som først og fremst trigget meg med Grønland var den mentale utfordringen. Vil jeg klare å gå 26 dager i isødet og motivere meg selv/snakke meg selv opp i steden for å gå å hate? 
Nå når prosjektet er i gang har jeg innsett at det er minst like vanskelig mentalt nå når jeg må endre på vaner og legge om livsstilen min, om ikke totalt så i alle fall en del. For det er nå jeg kan velge å dra på jentetur i helga eller kjøre form-test. Det er nå jeg må ut med dekk, og etterhvert pulk, uansett vær og uansett form. Klarer jeg å følge planen dette året skal jeg være i fysisk (og psykisk) form til å gjennomføre turen når jeg vel står på Grønland. Da er tross alt det mest fristende alternativet jeg har å gå sånn at jeg kommer over isen til en dusj, en middag som ikke er frysetørret og en seng å sove i.


2. Utfordre komfortsoner og skape nye vaner

Jeg har alltid vært glad i å være på tur. I fjor brøyt jeg en barriere med å dra på telttur alene og det åpnet nye turdører. Men. Jeg har aldri sovet ute på vinterstid før. Jeg har aldri klart å prioritere å gå fryktelig mange kilometer på ski hvert år. Jeg har aldri lært meg å bli komfortabel i fjellet på vinterstid (utenfor slalåmbakken). Jeg har aldri klart å prioritere trening i så stor og systematisk grad at en topptur eller en 10-timers tur har vært komfortabelt å ta på impuls. Jeg vil at alt dette skal være naturlig! Jeg vil ikke at ubehaget og usikkerheten med disse tingene skal være en dørstokkmil som stopper meg fra å leve det livet jeg drømmer om! Kanskje er det drastisk å bestemme seg for å gå Grønland for å oppnå det, men det funker! Jeg har ikke bare hatt min første natt i telt på vinterstid, jeg har hatt min første vinterskitur alene! (Og 6 netter i telt på snø bare nå i år). Jeg har kjøpt meg (og brukt) pulk, jeg har hatt mine første toppturer, jeg har fått min første intro til kryssing av bre og jeg går uten problemer turer på 10-12 timer. Jeg utfordrere komfortsonen på jevnlig basis, jeg lærer kroppen og psyken min å kjenne på en helt ny måte og jeg vet at innen jeg kommer hjem fra Grønland er det så mye som per i dag fremstår som ubehagelig, ja kanskje til og med som uoverkommelig, som er blitt høyst overkommelig og helt naturlig. Jeg gleder meg til det og jeg digger hvert steg på den reisen jeg er på! 😍

3. Hva vil jeg bli husket for
Dette er kanskje det vanskeligste punktet å innrømme, det som føles mest… sårbart og kanskje… flaut…?? 🤔 
I følge Anthony Robbins har alle mennesker 6 grunnleggende behov og jeg tror jeg kan knytte ønsket om å krysse Grønland til hele 3 av disse. Behovet for variasjon, behovet for vekst og utvikling (ref. pkt 2) og ikke minst betydning. Nå kan man kanskje si at det ikke har betydning for noen andre enn meg selv å krysse Grønland og det innrømmer jeg gladelig; dette er en giga-egotripp! Men det har betydning for meg, STOR betydning!
I dette ligger det også «hva vil man bli husket for?». Nå vet jeg at man ikke skal bry seg så mye om hva alle andre tenker, men for min egen del har jeg et behov for å redefinere hva jeg husker meg selv for. Etter noen tunge år hvor jeg i en periode fikk knust alt jeg trodde jeg var, alt jeg trodde på og hvor jeg ble usikker på alt og alle rundt meg har jeg et behov for å vise at jeg er noe mer. Jeg har et behov for å bevise, ikke minst for meg selv, at jeg er sterk. At jeg kan, vil og jeg får til. Uavhengig av hva andre måtte tro og mene, både om prosjektet og meg. Og det har betydning! I alle fall for meg. På mange måter er Grønland (og mye annet av det jeg har gjort de siste årene) min måte å ta tilbake livet mitt på. Bevise, for meg selv, at jeg er større og sterkere enn depresjoner og de som ønsker å trykke meg ned. 

4. Inspirere andre
Nei, dette er ikke en grunn til at jeg bestemte meg for å krysse Grønland. Det var det kun egoistiske grunner til. Men grunnen til at jeg velger å dele og ta dere med på reisen er for å inspirere. Jeg har alltid sagt at «kan jeg kan alle» og det mener jeg fremdeles! Kanskje skal du ikke krysse Grønland, kanskje skal du løpe din første 5km, starte på en ny utdannelse, gjøre det jobbbyttet du har tenkt på, begynne på et kurs for å lære noe nytt, bryte ut av en destruktiv relasjon eller bare komme deg ut av sengen og gjennomføre en ny dag. Uansett handler det om å ta valg, bestemme seg, sette seg mål og gjøre det som kreves for å nå dem. Og når jeg får tilbakemeldinger om at dere tør å følge deres drømmer fordi jeg tør å følge mine… da vet jeg at det jeg gjør har betydning også ut over meg selv..
Takk for at dere leser, takk for at dere heier på meg! Jeg heier på dere også, uansett hva drømmen og målet er; Du klarer det! 👏😘

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s