Vi ser ikke verden slik den er, vi ser verden slik vi er

Sitatet er fra Humberto Maturana og aldri blir det så tydelig for meg som når jeg er på reise og observerer folk rundt meg. Det er en av grunnene til at jeg elsker å reise.

Når jeg kommer inn på flyet fra Wien sitter det en mor, med en sønn på 4-5 år, og en ung jente og skravler sammen på raden foran meg. Av samtalen er det helt tydelig at de ikke kjenner hverandre fra før, men de har mye felles. De elsker å reise, begge har bodd utenlands og ler litt av sære nordmenn, – som jo flyet er fullt av. På andre siden av midtgangen sitter to barnefamilier, begge med barn på under et år. Naboen min stønner. Så mye barn!! Det er STOR risiko for mye støy! Jeg tenker resignert at «slapp av… du slipper å være foreldrene som nå er super stresset for å fly med barn på grunn av sånne som deg», smiler til foreldrene, plugger i øretelefonen og skrur på Spotify. Kanskje mer for å stenge ute negativiteten enn for barna og tenker i mitt stille sinn «nordmenn på tur….» 🙄

Men samtalen til de foran trenger igjennom. Det som slår meg er hvor positive de er til det meste der de deler reiseerfaringer, betraktninger om verden og historier. Og der jeg ligger å småslumrer med musikk på øra drifter tankene til en historie jeg leste i boken «Modig» av Svein Harald Røine. 

Historien handler om vandrere som vandrer fra by til by, i så måte en veldig passende sammenligning med oss på flyet. 

Mellom to byer treffer den ene vandreren en vismann som sitter i veikanten. Han spør vismannen hvordan menneskene er i byen der fremme og vismannen spør tilbake: «vel… hvordan var folkene i byen der du kommer fra?» «Vel, de var ikke noe særlig» svarte vandreren. «Sure og grinete og gjerrige var de». «Vel, du vil nok oppdage at akkurat sånn er menneskene i den neste byen også» svarer vismannen. 

Litt senere kommer en annen vanderer forbi og stiller vismannen samme spørsmål. Vismannen spør igjen hvordan menneskene var i den forrige byen, men denne vandreren svarer at «de var vennlige og greie. De delte av sin mat og ga meg husly for natten». «Vel» svarer vismannen, «du vil snart oppdage at sånn er menneskene i den neste byen også» 

Og der jeg sitter slår det meg at akkurat sånn er det her og nå også. De to jentene på raden foran meg kommer mest sannsynlig til å huske flyturen som noe positivt, de har fått nye tips om reisemål, nye historier å dele og du skal ikke se bort i fra at de forteller sine venner og familie om det trivelige møtet de hadde på flyet hjem til Norge. Jeg tviler på at de nevner skrikende barn i sin fortelling om turen.

Naboen min forteller kanskje at det var fullt fly, masse skrikerunger, varmt og j%@&%# og at det å ta fly i fellesferien er noe ordentlig herk!

Jeg håper at barnefamilien husker de som smilte til dem og lekte litt med datteren deres når flyturen ble for kjedelig og ikke de som surmulet de få gangene det kom noen hyl. 

Jeg vet at jeg kommer til å huske damene på raden foran og smilet til jentungen på andre siden av midtgangen som rekker frem kosen og sjenert gjemmer seg igjen. Men mest av alt er jeg takknemlig for nok en gang å bli minnet på at du bestemmer selv hva du tenker om de du møter og det du tenker bestemmer hvordan møtet blir. Heldigvis møter jeg flest hyggelige, morsomme, snille og greie mennesker. Det er veldig flaks for meg. 😉

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s