Jeg elsker å ha tvillinger! Men…

Jeg elsker å ha tvillinger. Jeg er kjempetakknemlig for at vi fikk de to barna vi ønsket oss, selv om jeg ble gravid for første gang når jeg var 40 år. Jeg liker tanken på at de kommer til å ha hverandre både i oppveksten og i voksen alder, forhåpentligvis blir de bestevenner og får dette tvillingbåndet alle snakker om. De er så forskjellige og jeg elsker begge to av hele mitt hjerte. Jeg ville ikke byttet ut to store glis når jeg henter dem om morgenen med noe og jeg elsker å se på dem når de oppdager hverandre. Jeg er så takknemlig for at vi har fått vært hjemme i permisjon i 4 måneder begge to, ikke minst fordi det gjør at vi er helt likestilt og de ikke bryr seg om det er mamma eller pappa som trøster eller legger (takk velferdsstaten Norge❤️).

Men det hender jeg er misunnelig på hun som svinser nedover Bogstadveien med en baby i bæresele på magen. Inn og ut av butikkene, ikke i veien for noen, ingen dør for smal eller gang mellom butikkhyllene for smale. Når vi kommer er det med gule varsellys og skilt med fet skrift «BRED LAST». Halvparten av butikkene kommer vi ikke inn i engang, selv ikke butikkene med barneklær og babyutstyr.

Det hender jeg er har lyst til å hyle ut av fortvilelse «men vi har ikke flere armer» når jeg leser råd som «ta en pause og overlat babyen til partner» om hvordan takle kveldsuro. Vi sitter jo begge med hver vår skrikende baby og vi trenger begge en pause! (Hvordan dere alenemødre til tvillinger takler dette fatter jeg ikke, dere er virkelig superhelter!!!)

Det hender jeg tenker «så utrolig enkelt det må være å «bare» ha en!» når jeg prøver å komme meg ut av huset for å rekke timen på helsestasjonen tidlig om morgenen. Men to bilstoler, en stellebag og en unge som bæsja i det vi skulle til dra. Bare for å komme tilbake etter bleieskiftet og oppdage at den andre også har fulgt førstemanns eksempel. Og når jeg kommer tilbake etter bæsjebleie nr 2 har jammen meg førstemann sprutgulpa ned både seg selv og bilsetet…. Men vi pleier å rekke det, sånn cirka…

Eller når jeg triller tur og den ene våkner og hyler, og den andre våkner det sekundet vogna står stille mens jeg prøver å få gitt smokken til nummer en. Eller når den ene endelig har sovna bare for å våkne av at den andre ikke har sovna enda og setter i et vræl… Tenk så enkelt det ville vært med «bare en»…

Og jeg nyter denne tiden her slik alle ber meg om. Eller, jeg prøver i alle fall å nyte den…. Men jeg må innrømme at jeg hadde nytt å bade en glisende og plaskende baby enda mer om ikke søsteren hadde ligget på gulvet ved siden av og blitt mer og mer utålmodig for så å gå over i skjærende hyling nesten i det samme badebabyen treffer vannskorpa. Og jeg nyter at babyen sover inntil meg i bæreselen, men jeg hadde nytt det enda mer om ikke bæreselen var et siste desperat forsøk på å få de til å sove nogenlunde samtidig og om ikke søsteren, som sovnet i senga si når jeg først prøvde å legge dem, ikke hadde våknet etter 30 minutter. Sånn ca i nøyaktig i det samme øyeblikket som babyen i bæreselen sovnet.

Men så runger barnelatteren gjennom rommet. Ikke bare en, men to små småttiser som har sin første latterkule samtidig… plutselig er det igjen verdt både «bred last»-skilt og trøbbel med å komme seg ut døra ❤️

Bare ikke forvent at jeg skal syns det er glam og lett hele tiden eller at jeg møter opp til tida… 🙈

4 kommentarer om “Jeg elsker å ha tvillinger! Men…

  1. Anna Hestenes

    Så deilig å lese om nokon som har dei samme utfordringane som oss i kvardagen💕 Gledar meg forøvrig til begge kan sitte i badekaret saman og le av ei søkkvåt mamma💦
    Har ein gut på to frå før av og veit kor lett (og samtidig vanskelig) det var med berre ein.

    1. Er så godt å høre at du kjenner deg igjen og at man ikke er alene om å føle på de utfordringene 😄❤️ Akkurat det har jeg tenkt på og gledet meg til og! 😄 Regner med at en del sånne ting blir litt enklere når de blir litt større 🤞😄 og ja, tror absolutt det kan være vanskelig med en også, det er vel bare andre utfordringer 😄

  2. Marianne

    Så herlig skrevet. Jeg kjenner meg så igjen. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sakt til samboeren; åh så lett det må være å bare ha en. Veldig fint å kunne lese om andre tvillingmødres erfaringer. Vi er rå!😊

    1. Takk ❤️🥰 Morsomt at du kjenner deg igjen og ja, det er godt å dele erfaringer. Jeg har i alle fall hatt veldig god nytte av å høre at vi er flere i samme båt som sitter med mye av de samme tankene og følelsene. For det er mye bra med å ha tvillinger, men det er jammen meg tøft til tider og 😄 Vi er super rå! 💪👏🥳❤️

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s