Tasiilaq, tilbake til sivilisasjonen og hval på alle kanter

Overnatting under åpen himmel skal gjentas. Frisk luft, fantastisk utsikt og overhodet ikke kaldt i soveposen, selv om temperaturen sank til rundt 4 grader. 

Etter frokost satte vi kursen tilbake til fjorden hvor vi ble hentet og kjørt ca 2 timer til Tasiilaq. Turen ble noe lenger for enkelte da den ene båten fikk motorstopp ca halvveis og de 6 som var ombord der måtte vente på «en øde ø» til den båten som fremdeles gikk hadde levert oss andre i Tasiilaq (ca 1t) og kjørt tilbake (1t til) for å hente dem på tur 2. Vi andre kom rett inn til en fantastisk god middag, servert på ordentlig servise og med stoler og bord! Hvilken luksus… 😄 Dusjen og de rene klærne etterpå var heller ikke dumme.. 😄

Tasiilaq er den største byen på østkysten av Grønland med ca 2000 innbyggere. Her har de flere matbutikker, sykehus, kirke, skole, barnehage og en klesbutikk. Vi hadde en hel dag til å utforske Tasiilaq, men var vel stort sett ferdig til lunsj.. 

Heldigvis fikk vi booket et båt som tok oss med ut på fjorden for å se etter hval. Så da var det på med alt av ull- og skalltøy igjen og selv om jeg selvfølgelig tok det som var minst brukt kunne jeg ikke huske at det luktet så ille da jeg tok det av meg dagen før… 😳

Vel ute på fjorden hadde vi hval på alle kanter, bokstavelig talt! Uansett hvor man snudde seg sto vannfonter opp med jevne mellomrom, vi så halen på noen, ryggen på mange flere. Helt til slutt, etter at vi egentlig skulle ha reist inn igjen, ga de oss et kjempeshow med flere hopp og rullinger, en hoppet opp rett ved siden av båten. Det var en helt fantastisk opplevelse! 😍 

Vel tilbake i Tasiilaq rakk vi akkurat en dusj før happy hour og middag. Nå stenger baren kl 22 her så så veldig sent ble det ikke, men litt pakking i småfylla ble det før det var å få seg noen timers søvn før avreise til Island fredag morgen.

På natten delte et av de store isfjellene i fjorden seg. Et siste, nå velkjent, smell etterfulgt av drønnet før isfjellet finner sin nye balanse. Jeg hadde ikke trodd det, men jeg kommer til å savne Grønland. Isfjellene, breene, fjordene og fjellene. Jeg pleier ikke å reise tilbake til steder, til det er det for mange steder å se.. Men kanskje må jeg tilbake til Grønland. Kanskje på en større og lengre tur. Kanskje på ski. Kanskje over innenlandsisen.

Soving under åpen himmel på fjellet

Siste dagen på tur skulle vi ta bena fatt opp til en fjellhytte drøye 700 meter over havet i Tasiilaq-fjorden. Hytta er bygd av Norges første mann som besteg Mount Everest. 

Først ble vi fraktet innover i fjorden med båt, så måtte vi vasse i land.

Så begynte turen innover i eventyr landskapet. Etter ca 5km innover i dalen skar vi oppover i fjellet og fulgte en morenerygg opp langs en bre (som har krympet enormt de siste årene). Det siste stykket var det ren klyving til toppen, men utsikten når du kom opp var verdt det!! 😍 

Ut på tur med børsemannen først..

Varmt, sol og masse fluer…

Med fjellkjeden trillingene i bakgrunn

Klar for å begynne oppstigningen

Oppover morenen vi går…

Ferdig med morenen, herfra går vi rett opp fjellsida

Det er bratt ja!

Det er varmt ja!!! Hvem hadde trodd jeg skulle savne shortsen på Grønland?!?

Greit med hjelpetau på enkelte partier

Utedoen her har en noe spesiell regel. Dør oppe: opptatt, dør igjen: ledig. Rett og slett fordi utsikten er så fantastisk at man ikke kan lukke døra til den! 

Her var det også mulighet for å sove ute under åpen himmel og jeg som ikke har gjort noe sånt siden jeg skulle ha kongle i grønnrusselua (ungdomsskolen), måtte jo selvfølgelig prøve. Egentlig meldte Agnes og jeg oss frivillg fordi det var et par sengeplasser for lite og fordi vi er de med mest lakenskrekk som liker å sitte ute å skravle på kvelden, men det endte opp med at det kun var 2 pluss guidene som sov inne. Resten lå ute, det var frost på posen når vi tok kvelden. 

Bursdagsfeiring hadde vi også på fjellhytta

Leiren er etblert på i overlant av 700 meters høyde

Agnes, Gerda og jeg klare for natt under åpen himmel

Agnes og jeg lager engler i snøen…

eller… vi prøver… isbreen var litt hard… 😂

Frost på soveposen og utsikt til fjellene

Jeg har BADA på Grønland! 😱😱🎉🎉🎉

Jeg har tidligere skrevet at jeg ikke var blant de tøffe når det kom til bading. Jeg kan herved trekke det tilbake, jeg er drittøff!!! 😂 I dag var siste padledag og siste mulighet for bad, noe guiden vår, Pål, var så vennlig å påpeke for meg flere ganger. Så da bar det uti da… Debbie skulle dokumentere, men da jeg kom opp (etter flere svømmetak både utover og innover) så sto kameraet på feil innstilling og det ble ikke tatt noen bilder, så da var det uti igjen da med nye svømmetak og nye gisp og den gangen ble det dokumentert! Jeg har bada på Grønland, riktig nok var isfjella litt lenger vekk enn sist folk bada, men de ligger rett uti her! 

Må forøvrig også si at for ei som ikke har nakenbada siden ho var unge så er det utrolig hvor naturlig det plutselig var å nakenbade med potensielt 13 turkamerater som tilskuere.. 😳😱

Dette var altså siste padledagen og i dag kom sola tilbake. 😃😎 I tillegg var vi innom Kummuit, en liten bosetning på ca 150 stk hvor vi kjøpte lunsj på den lokale butikken, kjøpte øl og vin til kvelden og fjellturen og hvor det var mobildekning. Lunsjen ble inntatt som piknik i «byen» før vi kikket litt rundt. Det må være et veldig spesielt samfunn å bo i, så isolert og helt innesnødd på vinterstid. 

Lykke etter besøk i sivilisasjonen

Etter besøket og lunsj i Kummit padlet vi til siste kajakkleir og jeg må innrømme at de siste padletakene var litt vemodig, jeg skulle gjerne fortsatt noen dager til.. 

«Det er akkurat som om noen har kastet Jotunheimen ut i havet»

Sitat Agnes på dagens padling. Og akkurat sånn er det.. Det er helt merkelig at vi sitter i kajakken, i havet og padler rundt i noe som nærmest kan sammenlignes med Jotunheimen. Det føles mer som om vi er i et fjellvann. 

På vei gjennom en tidevannskanal (kommer kun igjennom på høyvann). Landskapet minner om Jotunheimen

I dag fikk jeg padle singelkajakk (vi padler vanligvis dobbel). For meg var ikke det så viktig å padle singel, guiden mente det var fordi jeg var for blyg til å si i fra, men det skyldes egentlig mest at jeg er redd for å sinke gruppa. Det gjorde jeg heldigvis ikke og jeg kunne stige i land 12-14 km senere med æren i god behold.. 😂 

Meg, litt spent, i singel.

Livet på tur begynner å gå seg inn i et mønster. Det er lyst hele døgnet, vi begynner å få rutine på opp og nedpakking. Når vi har spist skylles asjett/bolle i nærmeste vann, salt eller ferskt. Det gjør at enkelte ganger smaker teen kakao eller havregrøten hvalbiff og man bryr seg ikke lenger om det er blader i vannet man drikker eller maten man spiser. Når man går på do tar man med seg dorullen og fyrstikker og setter fyr på pairet og gjemmer bort evt andre rester. Doutsikten er alltid upåklakelig og i dag fikk jeg også besøk av en polarrev som nesten kom i armlengdes avstand. 

På do, med polarrev i bakgrunn

Frokost og middag (alltid med dessert) lages og inntas i lavoen, alltid en hyggelig  samling hvor praten og lattern sitter løst. Om kvelden sitter innimellom Agnes og jeg (de to på gruppa med desidert mest lakenskrekk) oppe og skravler og ser fantasifigurer i isfjellene som flyter forbi, eller kjører «minutt for minutt» på isfjell vi tror skal snu seg. Når andre ser på TV på lørdagskvelden sitter hele gruppa foran et søppelbål og ser på en sel som prøver å komme opp på et isfjell. Om kvelden når det er kaldt og du fryser tar du av deg det tørre, varme ulltøyet du har på deg og tar på det kalde våte som har tørket litt i vinden, i et håp om at det dagen etter er tørt, eller i alle fall varmt, når du skal på med tørrdrakta (som fremdeles ikke er tørr) dagen etter. Allikevel et det å krype ned i soveposen en av de største lykkefølelsene i løpet av hele dagen. 😍

Så lykkelig kan man være når man kryper ned i posen

Kos på tur

Vi koser oss og brenner søppel

Nok en tannpuss i fantastiske omgivelser

Trolsk morgenstemning og en amerikansk flybase

Da vi våknet opp til padledag 3 var alle fjellene og isbreene forsvunnet og erstattet med tåke og issørpe overalt. Når vi først skulle få dårligere vær var dette været fantastisk for det ga så sinnsykt spesiell stemning og atmosfære! 😍

Pakking av kajakk tar alltid litt tid, selv om det blir både bedre plass og vi blir mer effektive for hver gang

Debbie og jeg i kajakken

I dag var en lang padledag og vi padlet nesten 24 km. Lunsjen ble inntatt på en av Grønlands fine hvite strender, med isfjell naturlig nok. 😉

Den flotte sandstranda 😍

Men er greit med dunjakke på denne stranda.. 😄

 Målet var en amerikansk flybase som var operativ fra 1942-1947 da den ble forlatt og det meste bare ble lagt igjen, blant annet 40 000 oljefat! Et veldig spesielt sted, trist med all forsøplingen, men også et veldig mektig sted og i sterk kontrast til resten av naturen her som er så urørt. 

Teltet til Debbie og meg

Padling og bading i issørpe

Padledag 2 skulle vi padle inn til Knut Rasmussen breen. Det ser egentlig ut til at den ligger et steinkast unna leiren, men det er i virkeligheten rundt en kilometer inn til breen. Det er når du kommer tett på breen i kajakk at du virkelig skjønner hvor massiv breen er og hvor liten en selv er… 

Klar for padling dag 2, med Knut Rasmussen breen i bakgrunn

På vannet, veldig fornøyd over livets tilstand akkurat her.. 😄

Vi ligger i flåte og venter (og håper) at breen skal kalve mens vi ligger her

Etter lunsj gikk vi en tur opp på en av toppene bak kampen for å få fugleperspektiv på breen, også en fantastisk opplevelse. Noen av de tøffe badet i et fjellvann der oppe (anslo temperaturen til 15-16 grader), de tøffeste badet sammen med isfjella i havet når vi kom ned igjen… 

Ut på tur med guide med gevær først, vi er i isbjørnland

De tøffeste bader i sjøen…

 

Bading i fjellvann

Du vet det er varmt på Grønland når…

du for annenhvert padletak dupper nakne hender ned i vannet som holder maks 4 grader for å få avkjølt deg…

Jeg tør nesten ikke skrive dette for turen har bare såvidt startet og jeg er redd flaksen snur. Men etter frasene «se på det her’a det er helt utrolig vakkert!» og «dette er bare helt sinnsykt!!» og «tenk å våkne opp/spise frokost/padle/pakke til denne utsikten her da!!!» så er frasen «herregud og varmt det er!!!» blitt en av de mest brukte på dag nr 2 på Grønland.

Etter en rolig morgen med skikkelig lyx-frokost var det på tide å pakke kajakkene. 

Frokosten er servert, eggerøre og bacon

Vi er 14 stykker på tur og det er helt utrolig hvor mye som skal med av bagasje, mat og utstyr. Utrolig var det også hvor mye vi fikk plass til i kajakkene spør du meg! Nå skjønner jeg hvordan det er mulig å dra på lang padletur og få med alt av mat og bagasje! 😄
Sola skinte som sagt fra skyfri himmel og t-skjorta var hyppigere i bruk enn dunjakka på morgenen. Vi la i vei, spiste lunsj ved en jakthytte på veien og fortsatte mot camp ved Knut Rasmussen breen. Hele tiden med fantastiske fjellformasjoner som reiser seg opp mot 2000 meter rett fra vannflaten og isfjell seilene rundt oss. Det er som et friluftseventyr! 

Lunsjstopp

Lunsjstedet, en jakthytte

En av guidene våre, Elisabeth, foran et isfjell

Pause og photo shoot på en stramd vi måtte bære kajakkene over

Da vi nærmet oss breen ble det kaldere pga vindene som kom ned fra breen og vannet besto av fryktelig mange bittesmå isfjell og kan umulig holde mer enn 2-3 plussgrader. Litt artig var det også at vi så breen tidlig og regnet med at det bare var ca 1 km igjen til breen og dermed at vi var rett ved neste leirsted. Det trodde vi i flere kilometer mens den en gang store og massive breen bare vokste seg større og større og større. 

Vi mærmer oss… tror vi…

breen blir større og større, nå må vi da snart være ved leiren?!? 😄

I denne campen skal vi være to netter. Hvitserk kaller det Nordens flotteste teltplass, det er vanskelig å si seg uenig.. 

Nordens flotteste teltleir?

Dobesøk er jo alltid et tema på tur, også her, heldigvis finnes det mange store stener her.  Men det skal ikke legges igjen noe, og vi har derfor fått utdelt dopapir med fyrstikker, men når du skal bommelibomme så skal det helst ikke ligge igjen noe der, spesielt ikke overalt som her som det er en ganske populær teltplass som mange (i grønlandsk målestokk) bruker. Derfor var en av oppgavene i dag å bygge do. Gerda og jeg tok oppgaven og la i vei opp i skråningen. Det er jo ikke noe jord her og akkurat her ikke spesielt mye å gjemme seg bak, så vi fant en stor stein, bygde opp et dosete med andre stein og vipps så har du en do med super utsikt over både teltplassen, breen og fjellene rundt og bare hodet synlig fra campen.. 😂🙈

Gerda tester om doen vi har bygd funker

På kvelden satt Debbie (hun jeg deler rom, telt og kajakk med på turen) og så på breen og fikk med oss en skikkelig kalving og løsrivelsen av et stort isfjell. Det var sinnsykt heftig!! Hele tiden braker det, buldrer det og knitrer det rundt oss fra breen og isfjellene.

et nytt isfjell blir født

Grønland 😍

Vi ankom Grønland og Kulusuk onsdag 27. juli, 40 minutter før vi tok av fra Island. Tidsforskjellen går heldigvis i vår favør så vi får maks ut av dagene. 😄

Første glimt av Grønland

Sola strålte fra skyfri himmel og selv om det var vesentlig kjøligere enn hva Island leverte oss i går var det langt varmere enn forventet. Jeg hadde vel aldri trodd at jeg skulle fly rundt i t-skjorte til kl 19:30 på kvelden på Grønland. 

Det føles helt surrealistisk å være her. Jeg er på Grønland!! Lille, kalde, forfrossene og pysete meg!! Helt siden jeg våknet på flyet og så de første isfjellene og etterhvert fjellene på Grønland har jeg følt på en slags ærefrykt for den naturen vi møter her. Østkysten av Grønland er 20 000 km lang og det bor 3 000 mennesker her, vi er med andre ord virkelig i villmarken. 

På flyplassen møtte vi guidene våre og fikk lastet alt over i båter som tok oss ca 1,5 time innover i fjorden. Vi er omringet av høye fjell, krystallklart vann, isbreer og isfjell. Det er så vakkert!

På med tykke klær og få all bagasje ombord i båt

Båttur til første leir og det første møtet med Grønland

En haug til byen, en til fjelltur og en som skal med på kajakktur, gjelder å ha tunga rett i munnen

Så var det å etablere leir og lage middag; kokt ørret og løk med poteter og karrisaus, visstnok en veldig vanlig måte å spise ørret på for de lokale her. I dag var det også moskuspølse til forrett, øl til maten og appelsin med ingefær og sjokolade til dessert, for en luksus.. 😊 

Jeg fikk æren av å bidra til første middag med rensing av fisk

Forrett med utsikt, moskuspølse

Vi er som sagt 4 jenter som reiser alene på tur og når de andre tok kvelden bestemte vi oss for å dele resten av vinflaska i fjæra mens vi satt å så på utsikten, isfjellene og lyset som skiftet. Selv om solen forsvinner i horisonten blir det aldri helt mørkt her. 

Jentene på skjæret klare for tur, i mens nyter vi den lyse natta

Konklusjon av dag 1 på Grønland er at jeg digger det! 😍 Følelsen av å krype ned i soveposen til lyden av isbreer som kalver og isfjell som snur seg er ganske fantastisk!

Klar for avreise?!?

Jeg har ikke nådd Gardermoen ennå og jeg har allerede hatt angst for at jeg har glemt soveposen, minibankkortet og ullundertøyet. Den vanlige frasen om «ja, ja.. Har jeg med penger så får jeg kjøpe det jeg trenger» er lissom plutselig ikke så enkel lenger.. Men jeg er klar for avreise. Jeg er så godt kajakktrent jeg får blitt på 7 uker, pakklista er gjennomgått flere ganger og på søndag fant jeg plutselig ut hvilken dag jeg faktisk skulle reise på også… (Var helt overbevist om at jeg skulle reise onsdag, så var jo greit å finne ut at flybilletten var utstedt til tirsdag…) 

Jeg kjenner at det er litt vanskelig å glede seg… Selvfølgelig gleder jeg meg, men mest av alt er jeg spent!! For jeg vet rett og slett ikke hva jeg går til. Hvordan det blir å padle flere dager på rad, hvordan er gruppa, hvordan er den jeg skal dele telt med, hvordan blir temperaturen? 

Litt morsomt er det at i en gruppe på 15 stk, inkl 2 guider, er det 11 jenter og 4 gutter. 

Vel, på tide å finne flyet og komme seg avgårde! 😃😬😬😄

Et lite tilbakeblikk på de siste dagene:

Hvorfor Grønland?

Jeg får mange reaksjoner når jeg forteller at jeg skal til Grønland og de aller fleste spør på et eller annet tidspunkt hvordan jeg kom på den idèen. Jeg har etterhvert skjønt at veldig mange andre som drar på en sånn tur liker å padle, drar på padleferier og på et eller annet tidspunkt så dukker drømmen om Grønland opp. Derfor blir de fleste litt overrasket når svaret er: «Nei, jeg så noen bilder da også tenkte jeg at dit vil jeg!» Nå skal det sies at det gikk noen år fra jeg så de bildene og drømmen ble født til jeg bestilte, men det var først når reisen var bestilt (og lenge etter det) at jeg fant ut at nå er det på tide å sette inn støtet… Til tross for våtkort for noen år siden og noen få turer i indre Oslofjord så kunne jeg jo egentlig ikke padle… Med 7 uker igjen til avreise var det ikke mer enn tiden og veien igjen for å lære seg teknikk, få styrke og bli trygg i kajakk. 

En ting skal jeg imidlertid ha.. Når jeg bestemmer meg så bestemmer jeg meg og når jeg har kniven på strupen så leverer jeg… Fra jeg tok intro-kurset i Oslo kajakklubb 6. juni har jeg padlet 3 dager i uken, padlet over 150km, gått grunnkurs i havkajakk, fått meg flere nye padlevenner, testet flere tørrdrakter (og ennå ikke funnet en som er tørr), prøvd å lappe en lekk tørrdrakt iten nevneverdig suksess, kjøpt turustyr og testet turutstyr, prøve pakket og prøvepakket en gang til…

Allikevel var det tungt å begynne å pakke bagen. Haugen med ting har ligget der en stund, blitt fylt på med ting, for så å ta ut ting fordi jeg har trengt de på andre turer i sommer, for så å bli fylt på igjen. Men så kom tidspunktet hvor det ikke er flere andre turer å pakke til og hvor det eneste som gjenstår er å gå igjennom en siste gang til denne turen og pakke ned. Planlegge hva jeg trenger på Island, hva som skal ligge i Tasiilaq og hva som skal være pakket ferdig i vanntette poser for å lastes over i båten som skal ta oss til første leir og startstedet for padlingen. Jeg skal innrømme at det knyter seg i meg ved tanken på å bo i telt i en uke på Grønland, med lange padleetapper hver dag (SÅ god den varme dusjen er når man kommer inn etter en padleøkt i Oslofjorden..😬) og hvor værmeldinga nå melder 4 plussgrader på dagtid og ned mot 0 på nettene. Hvordan vil jeg takle det?!?! 

Samtidig vet jeg at jeg kommer til å takle det og mest sannsynlig blir det en positiv opplevelse, hvis ikke så blir det en erfaring og jeg vil føle mestring… Tror jeg.. Håper jeg… 

Før var denne «ups, jeg innser plutselig hva jeg har begitt meg ut på»-følelsen akkompagnert med sinne. På meg selv fordi jeg var så dum å si ja til sånne ting eller for å bare hoppe ut i ting bare fordi jeg syns noe hørtes kult ut. Eller fordi jeg så et fint bilde. Jeg har sluttet med det. Jeg har innsett at det er meg. Jeg hopper ut i det, tar meg vann over hodet og kommer som regel ut av det med med beina på bakken, uten vann over hodet og en morsom historie, noen nye erfaringer og nye venner og bekjente som har lært meg masse og inspirert meg underveis. Selv om det er ubehagelig elsker jeg å utfordre komfortsonene og pressse grenser, se hva jeg kan klare. Så jeg har bestemt meg for å slutte å bruke energi på å kjefte på meg selv for å være så dum å sette seg i sånne situasjoner og heller bruke den på å si ja til ennå flere. Det er en skrekkblandet fryd i den lovnaden til meg selv også, men den er mitt svar til dette diktet.. 

Fra diktet «If I had to live my life over»

“If I had my life to live over, I’d try to make more mistakes next time. I would relax, I would limber up, I’d be sillier than I have been on this trip. I would take fewer things seriously. I would be less hygienic. I would take more chances. I would take more trips. I would climb more mountains, swim more rivers, and watch more sunsets. I would burn more gasoline. I would eat more ice cream and less beans. I would have more actual troubles and fewer imaginary ones.»