La Palma har vist seg å være den perfekte ferie-destinasjonen. Samtidig har den også minnet meg på to av mine favoritt-destinasjoner, som kanskje har blitt litt glemt blant alle de fantastiske stedene jeg har besøkt de siste 15 årene; La Gomera og El Hierro. Jeg elsker kombinasjonen av høye fjell og hav, av muligheten til å være i aktivitet og å ligge rett ut å slappe av. Jeg digger at vi kan gå fjellturer ene dagen, dykke den andre dagen og gå turer langs forblåste klipper og se ut i en evighet av vann den tredje. Jeg er også totalt fascinert av lavalandskapet, av månelandskapet, av de grønne skogene og av havet, og de forskjellige værsonene øya har som gjør at du kan kjøre fra knallblå himmel og sol til skydekke, tåke og fuktig luft på under 5 minutter, for så å fortsette videre opp over skydekket til knallsol og blå himmel og utsikt til alle naboøyene som også stikker opp over skydekket.
Vi leide bil de første 4 dagene av ferien og det har bare vært helt genialt! Selv om veiene er smale, svingete og det går stupbratt ned på minst en side til enhver tid er det enkelt å kjøre rundt på øya og man kommer seg akkurat dit man vil og får sett det man vil se helt i sitt eget tempo. Etterhvert venner man seg litt til de smale veienen, svingene og stumpene også, selv om de utallige korsene langs veien minner deg på at fartsgrensa kan være grei å overholde.
Torsdagen var vi å dykket Santa de la Cruz. Et veldig rolig og grunt dykk, men siden det var to år siden mitt siste dykk (hvor blir egentlig tiden av?!?!😱) var det et greit oppfriskningsdykk. Det gøyeste var egentlig at jeg oppdaget at vulkanen vi dykket på når vi var på El Hierro i 2002 (og som er første og siste gang jeg har fått alvorlig anfall av høydeskrekk under vann) er den samme vulkanen som hadde et stort utbrudd i 2011 og som er det siste synlige vulkanutbruddet på Kanariøyene.
Fredag var det igjen ut på tur og denne dagen skulle vi gå Route de los Volcanos. Egentlig er dette en sti som går langs alle vulkanene som har skapt sørspissen av La Palma, en rute på ca 17,5 km. Men på grunn av bil-logistikk gikk vi fra El Pinar og ca halvveis sørover før vi snudde og gikk tilbake igjen. Da fikk vi med oss 4 av toppene, og den høyeste. Har bare en kommentar: For en tur!!! 😍😍 Igjen befant vi oss over skydekket, igjen hadde vi fantastisk utsikt til Tenerife, La Gomera og El Hierro, i tillegg til fjellkjeden vi var på for to dager siden med La Palmas høyeste topp. 😍
Turen begynte i fantastisk barnål-tre skog. Canarian Pine Wood er i seg selv ganske fascinerende og fantastiske trær! (Nok en av de tingene som fascinerer meg her… 😂) De er eviggrønne, men mister barnåler etterhvert og de store barnålene lager et tykt teppe med barnåler over hele bakken, i tillegg til å henge seg opp i all annen vegetasjon, noe som gir et nesten spøkelsesaktig inntrykk.
På et teppe av barnåler og med barnåler hengende fra alle buskene rundt omkringSiden det er så tørt her på øya er skogbrann et stort problem, men disse trærne er i alle fall motstandsdyktige. Ca 3 måneder etter en skogbrann begynner nye spirer å sprette ut fra de forbrente stammene og treet vokser videre med brannskader som ville tatt livet av hvilket som helst annet tre.
Det spirer fra brente stokkerEtterhvert kom over tregrensa og ut i månelandskapet og igjen fascinerer landskapet meg noe helt utrolig! Vulkankrater på vulkankrater og stort sett sand, sand, sand…
På vei ut i månelandskapet
Over skyene, fra toppen av en vulkan skuer vi mot fjellkjeden vi var på toppen av for 2 dager siden
Krater på krater på kraterPå tilbakeveien tok vi en litt annen sti, noe som så ut som den gamle ruten. Den gikk over alle toppene, men til tross for mer opp og ned var det absolutt verdt det! Før nest siste toppen møtte vi dette skiltet,
men etter en vurdering av risiko fant vi ut at vi er godt trente, fjellvante og har en sunn risikovurdering (noe avgjørelsen kanskje viser at vi ikke har?!?😂🙈) så «hvor gæli kan det gå?!?». Vi fortsatte tross advarselen. Vi ser at denne delen av ruten kanskje ikke er å anbefale dersom du er dårlig til beins, men bortsett fra det så var ruta helt trygg og definitivt verdt å trosse skiltet for! 😍
De to siste dagene av ferien var det (endelig) tid for avslapping… første forsøk: spa, massasje, gåtur i nærområdet og hele 15 minutter ved bassengkanten… 😂 Ok… siste dagen skal vi roe ned… til og med pulsklokka er tatt av (og det sier mye når det kommer til meg… 😂🙈) og vi er utstyrt for en dag ved bassenget! 😂
Mission accomplished. Hele siste dagen blir brukt ved bassenget, huden er passe rød og brent og D-vitaminer er hamstret opp for noen måneder fremover.
Det siste vi får med oss før ferien er slutt er en fantastisk solnedgang
Og litt stjernekikking. Siden det er lite lys på øya og den ligger langt fra andre byer er det veldig lite lysforurensning på øya, noe som gjør den til et ettertraktet sted for stjernekikkere og flere land har satt opp sine stjerneobservatorier her (inkl Norden). Hele uka har det imidlertid vært nesten fullmåne som har lyst opp himmelen på kveldstid. I dag var det plutselig ikke måne og helt skyfritt og plutselig skjønte vi hvorfor stedet egner seg for stjernekikking. Selv mobilkameraet klarte å fange inn Polaris 😄
Frøken Reisende Mac 