Kul mamma

Jeg trodde jeg skulle bli en sånn kul mamma.. Eller… jeg håpet i alle fall at jeg skulle bli en kul mamma.. Du vet en sånn mamma som bare fikser alt. «Hyttetur? Ikke noe problem, vi kommer!», «Sosial samling? Ikke noe problem, vi kommer!» (Nesten) akkurat som før man fikk barn. Barn er jo ingen hindring! Det var sånn jeg håpet det skulle bli, men jeg hadde nok respekt for oppgaven til å innse at ting nok er litt enklere uten barn, for ikke å snakke om når du har to av dem.

Men jeg er ikke en sånn mamma…

For når haugen med tåteflasker, baby brezza, 2 reisesenger, 2 vippestoler, babygym, klær, babycall og leker skal pakkes. For ikke å snakke om vogna vi er avhengig av for duppene. Da er bilen full, hodet koker og det virker mye enklere å bare bli hjemme. I tillegg kommer alle de praktiske tingene; senger som står hode mot hode så vi kan legge og mate begge samtidig, soveromsrulleringen som gjør at vi sover (godt) på skift, opplegg for flaskevask, sterillisering og tørking som er linet opp hjemme, alle de tingene som er tilpasset og tilrettelagt og simpelthen bare er enklere her hjemme… Så når regnestykket skal gjøres opp lander vi som regel på «det er ikke verdt det… når regnestykket «styr – kos» regnes ut blir svaret som regel; «Vi blir hjemme»

Når konklusjonen nåes syns jeg det er trist. Jeg syns det er skuffende (av meg selv). Jeg syns det er frustrerende, jeg føler meg innesperret og fanget… og jeg syns det er utrolig deilig!!! Vi skal bare slappe av hjemme! 🥳🙈

Men det kommer en tid… en tid da jentene ikke lenger må mates på natta, hvor de spiser samme mat som oss og kanskje ikke må trilles i 3-4 30-minutters dupper hver dag. En dag hvor de kan sove i pulken og ha glede av ski eller aking selv. En dag hvor vi atter igjen syns det er mer kos enn styr. En dag da vi igjen orker å være med på tur og sosiale ting. Vi har tatt små (baby-)steg i det siste, så det er håp…

En første tur til hytta med ei av jentene, det er en start 🥳

Og i mellomtiden får jeg kanskje bare nyte at jentene syns jeg er verdens kuleste mamma når jeg spretter rundt og synger Nøtteliten. Det kommer sikkert en tid hvor jeg ikke er kul da heller og da er det ikke sikkert jeg er kul på noen områder…. 😱

For en ørliten stund syns i alle fall disse to at mamma er verdens kuleste, det er jo en liten trøst ❤️😄

Ammetrøbbel med tvillinger

Nå har jeg sagt og lovet at jeg skal dele min erfaring med amming så lenge at det begynner å bli flaut… hvordan tvillingmødre har tid til å være bloggere er mer enn jeg begriper 🙈 Men… her kommer det endelig… ikke fordi min ammehistorie er så aktuell for så veldig mange, men for de som sliter med amming kan den kanskje hjelpe🤞 Så jeg deler fordi jeg, igjen, skulle ønske jeg hadde hørt om dette i forkant. Fordi, når jeg ba om ammeveiledning på Rikshospitalet så var informasjonen og hjelpen jeg fikk feil og gjorde at jeg pinte meg igjennom 6 uker med smerter istedenfor at jeg fikk den hjelpen vi trengte tidligere. Det kostet meg også mest sannsynlig muligheten til å fullamme. Hvordan jentene opplevde de første ukene vet vi jo ikke, men når vi fant ut hva som var feil er det grunn til å mistenke at de også hadde hatt det bedre disse 6 ukene om vi hadde fått riktig hjelp med en gang.

Da jentene ble lagt til brystet etter fødsel hadde jeg to ulike opplevelser; 1. Så vanskelig dette er!!! Hun vil jo ikke ta brystet skikkelig. Gaper ikke og suger ikke ordentlig…. Jeg skjønner hvorfor folk sliter med amming! og så, rett etter på 2. Så enkelt dette er! Nå skjønner jeg hvorfor folk får til amming uten problem!

Det tok under 24 timer før det å amme gjorde vanvittig vondt og blodet piplet. Jeg syns de fikk lite bryst i munnen og dårlig tak, det gjorde vondt og produksjonen kom ikke i gang. I samråd med barnepleiere begynte vi å pumpe til noen måltider for å lindre smerter og sårhet og holde produksjon ved like/øke. Jeg ba om ammeveiledning og dagen etter kom hjelpen. Jeg forklarte at jeg syns de fikk lite bryst i munnen og lurte på om jeg gjorde noe feil eller om det var noe jeg kunne gjøre annerledes. Beskjeden var at jeg gjorde alt riktig og at jeg hadde store brystknopper og de så små munner så det var bare sånn det var. Så da fortsatte vi. Smertene ble verre og verre og melkeproduksjonen økte minimalt. Jeg prøvde ut behandling for sopp da symptomene kunne ligne på soppinfeksjon, men helt uten hell. Sugetak ble det aldri gjort mere med, for vi hadde jo fått ammeveiledning på Rikshospitalet og fått beskjed om at alt så bra ut.

Her kommer første tips; be alltid om å få flere til å se på ammetak om du sliter med amming!

Tvillingene lå alltid med hodet til en side. På sykehuset og helsestasjonen fikk vi beskjed om at vi måtte prøve å snu hodene til andre siden. Vi prøvde, det gikk ikke. Var vi heldige fikk vi hodet opp i midtstilling, før det sank tilbake til favorittsiden deres. Men, det var bare å jobbe på med å snu hodene hvis ikke ville de få feil hodefasong og bli skjeve i muskulatur. Så vi prøvde og prøvde og prøvde…

Etter 6 uker rant tårene og jeg beit meg til blods for å ikke hyle av smerte ved hver amming. Siste halmstrå var privat ammeveileder på Bambusklinikken på Stabekk. Hun så på ammingen. Hennes første kommentar var «du har helt normale brystknopper og barna har helt normale munner! De var jo store når de ble født!», den andre kommentaren var «men de klarer jo ikke åpne munnen skikkelig….». En undersøkelse av babyene viste at de var så stive i nakke, rygg og munn at de ikke klarte ta hodet skikkelig bakover og ikke klarte å gape ordentlig. Det var ikke noe rart at de ikke fikk tak!

De har ligget så trangt i magen (var 2,7 kg og 3,1 kg da de ble født) at de har stivnet slik de lå i magen… dette er visstnok ikke helt uvanlig blant enlinger, men blant (store) tvillinger er det visstnok ganske vanlig at de ligger så trangt at de kan få noe stivheter av det… hvorfor var det ingen som tenkte på eller sjekket det på Rikshospitalet?!? (Har i ettertid hørt om flere som har hatt ulike konsekvenser av at tvillinger har ligget trangt i magen så syns det er rart at man ikke er obs på dette ved tvillingfødsler).

Vi fikk time hos kiropraktor rett etter timen hos ammeveileder. Den kvelden sovnet begge jentene med hodet til den siden vi aldri har klart å få dem over på og i dagene etterpå begynte de å bevege hodene frem og tilbake. Ammingen var heller ikke (så) smertefull lenger og vi kunne ha amminger som var helt smertefrie. Det tok en del behandlinger før ammingen gikk helt bra og de fikk full bevegelighet både i nakke, rygg og munn (gape og bevege tungen), men den umiddelbare effekten var for stor til å være tilfeldig. Melkeproduksjonen økte også, men jeg fikk aldri nok melk til å kunne fullamme begge. Om jeg hadde klart det om vi hadde fått hjelp tidligere får vi aldri svaret på, men det hjalp i alle fall ikke.

Jeg syns det er trist at det er så tilfeldig om man får hjelp og hva slags hjelp man får. Hadde vi fått ammeveiledning fra en annen på Rikshospitalet hadde vi kanskje fått hjelp med en gang… hadde ikke min svigermor vært tidligere jordmor og hatt bekjente som var eksperter på amming hadde vi kanskje aldri fått hjelpen. Hadde vi ikke hatt råd til å ta dette privat hadde vi ikke fått den hjelpen vi trengte når vi først hadde havnet galt ut fra Rikshospitalet.

Så sliter du med amming; be om hjelp fra flere, det er ikke sikkert første fagpersonen som hjalp deg hadde rett. Ha i bakhodet at det ikke bare er stramme tungebånd som kan påvirke amming (det ba vi dem nemlig spesifikt å sjekke på Rikshospitalet fordi vi hadde hørt om det og har hatt andre vi kjenner hvor det har vært problemet) og sugetak, men også stivheter om den/de har ligget trangt.

Og husk; barna overlever på morsmelkerstatning også. Selv om jeg var klar på at mme ikke var et nederlag før fødsel satt det LANGT inne å gi opp ammingen. I den verste perioden ga vi flaske, la babyene og så satte jeg meg til å pumpe. Jeg rakk ofte nesten ikke å bli ferdig før de var våkne å skulle ha mat og stell igjen. Døgnet rundt, noe som var ekstremt slitsomt og gikk på bekostning av søvn. Det kommer til et punkt hvor det ikke er verdt det lenger og det er greit ❤️

Jeg elsker å ha tvillinger! Men…

Jeg elsker å ha tvillinger. Jeg er kjempetakknemlig for at vi fikk de to barna vi ønsket oss, selv om jeg ble gravid for første gang når jeg var 40 år. Jeg liker tanken på at de kommer til å ha hverandre både i oppveksten og i voksen alder, forhåpentligvis blir de bestevenner og får dette tvillingbåndet alle snakker om. De er så forskjellige og jeg elsker begge to av hele mitt hjerte. Jeg ville ikke byttet ut to store glis når jeg henter dem om morgenen med noe og jeg elsker å se på dem når de oppdager hverandre. Jeg er så takknemlig for at vi har fått vært hjemme i permisjon i 4 måneder begge to, ikke minst fordi det gjør at vi er helt likestilt og de ikke bryr seg om det er mamma eller pappa som trøster eller legger (takk velferdsstaten Norge❤️).

Men det hender jeg er misunnelig på hun som svinser nedover Bogstadveien med en baby i bæresele på magen. Inn og ut av butikkene, ikke i veien for noen, ingen dør for smal eller gang mellom butikkhyllene for smale. Når vi kommer er det med gule varsellys og skilt med fet skrift «BRED LAST». Halvparten av butikkene kommer vi ikke inn i engang, selv ikke butikkene med barneklær og babyutstyr.

Det hender jeg er har lyst til å hyle ut av fortvilelse «men vi har ikke flere armer» når jeg leser råd som «ta en pause og overlat babyen til partner» om hvordan takle kveldsuro. Vi sitter jo begge med hver vår skrikende baby og vi trenger begge en pause! (Hvordan dere alenemødre til tvillinger takler dette fatter jeg ikke, dere er virkelig superhelter!!!)

Det hender jeg tenker «så utrolig enkelt det må være å «bare» ha en!» når jeg prøver å komme meg ut av huset for å rekke timen på helsestasjonen tidlig om morgenen. Men to bilstoler, en stellebag og en unge som bæsja i det vi skulle til dra. Bare for å komme tilbake etter bleieskiftet og oppdage at den andre også har fulgt førstemanns eksempel. Og når jeg kommer tilbake etter bæsjebleie nr 2 har jammen meg førstemann sprutgulpa ned både seg selv og bilsetet…. Men vi pleier å rekke det, sånn cirka…

Eller når jeg triller tur og den ene våkner og hyler, og den andre våkner det sekundet vogna står stille mens jeg prøver å få gitt smokken til nummer en. Eller når den ene endelig har sovna bare for å våkne av at den andre ikke har sovna enda og setter i et vræl… Tenk så enkelt det ville vært med «bare en»…

Og jeg nyter denne tiden her slik alle ber meg om. Eller, jeg prøver i alle fall å nyte den…. Men jeg må innrømme at jeg hadde nytt å bade en glisende og plaskende baby enda mer om ikke søsteren hadde ligget på gulvet ved siden av og blitt mer og mer utålmodig for så å gå over i skjærende hyling nesten i det samme badebabyen treffer vannskorpa. Og jeg nyter at babyen sover inntil meg i bæreselen, men jeg hadde nytt det enda mer om ikke bæreselen var et siste desperat forsøk på å få de til å sove nogenlunde samtidig og om ikke søsteren, som sovnet i senga si når jeg først prøvde å legge dem, ikke hadde våknet etter 30 minutter. Sånn ca i nøyaktig i det samme øyeblikket som babyen i bæreselen sovnet.

Men så runger barnelatteren gjennom rommet. Ikke bare en, men to små småttiser som har sin første latterkule samtidig… plutselig er det igjen verdt både «bred last»-skilt og trøbbel med å komme seg ut døra ❤️

Bare ikke forvent at jeg skal syns det er glam og lett hele tiden eller at jeg møter opp til tida… 🙈

Utstyrstips for kommende tvillingforeldre

Og med dette går bloggen fra tur- og turutstyr-tips til og også inkludere tvilling- og tvillingutstyr-tips… ja, ja… hvorfor ikke 😄 Jeg fikk spørsmål om jeg kunne dele en oversikt over hva jeg anbefaler å ha til de første ukene med tvillinger så her kommer noe jeg var super glad for at jeg hadde fiksa, noen ting jeg fikset i hyrten og styrten (på vei hjem fra sykehuset) og en ting jeg skulle ønske jeg ikke hadde fiksa 🙈😄 Ingenting er sponset, vi har betalt for alt selv (eller fått i gave av familie og venner) og det aller meste av det vi har kjøpt er kjøpt brukt. Godt for lommeboka og godt for miljøet 😉 Når jeg linker til sider her er det kun for beskrivelse av produktet, ikke en anbefaling om hvor man skal kjøpe ting. Jeg har brukt linker til butikker jeg kjenner og bruker, men sjekk priser ulike steder og som sagt; det meste av det jeg nevner under har jeg selv kjøpt brukt. Må også her nevne at det at man «blir medlem» av en «eksklusiv klubb med flerling-mammaer» faktisk er sant (jeg lo litt av det nå jeg hørte det tidlig i graviditeten). Så noen av de beste tipsene jeg fikk for barselperioden fikk jeg med på kjøpet når jeg hentet tvilling-ammeputa, baby-nestene eller klærne eller når jeg snakket med tvillingmammaer fra hele vårt landstrakte land.

Amming og morsmelkerstatning

Jeg skal lage et eget innlegg om amming. Dette er noe jeg har tenkt å skrive om lenge, for vi støtte på en problemstilling som visstnok er mer vanlig for tvillingmammaer enn andre, så skal få gjort det og legger ut link her så fort jeg får skrevet det. Men altså… målet var jo å fullamme tvillingene, men var også forberedt på at det ikke kom til å gå. Det vil si… jeg skulle ønske jeg hadde vært enda mer forberedt på at det ikke kom til å gå og at jeg hadde hatt litt mer oversikt over flasker, antall og at de hadde vært ferdig vasket før vi kom hjem fra sykehuset. Det var nok å henge fingrene i når vi kom hjem, så skulle gjerne sluppet å lete frem flasker og smokker å begynne steriliseringen. Det går også et betydelig antall flasker med tvillinger og er det er greit å ha en del flasker så man slipper å vaske og sterilisere hele tiden. Vi begynte med et virrvar av ulike typer og størrelser, men endte raskt opp med å standardisere utvalget fordi det ble mer effektivt. Vi valgte Medela flasker da vi syns de funket best og det ble bestilt en del ekstra flasker de første dagene. Vi endte opp med 12 flasker som vi syns var et greit antall slik at vi ikke måtte vaske opp hele tiden.

Baby brezza er et must om du skal flaskemate spør du meg og hadde jeg kun fått med meg en av alle «nice to have» tingene så ville det vært denne. Vi bestemte oss for å avvente å se om vi fikk til ammingen før vi kjøpte den. Vi bestilte den og hentet den på vei hjem fra sykehuset og er det en ting jeg skulle gjort annerledes neste gang jeg venter tvillinger så er det at den skulle stått vasket og klar til vi kom hjem. Den effektiviserer matlagingen enormt og spesielt på natta var den uunnværlig! Vår har vært med oss på de få overnattingsturene vi har vært på 🙈😄

PS! WHO og Helsedirektoratet anbefaler at man blander MME i vann som holder 70 grader for å drepe bakterier som kan finnes i MME-pulveret. Baby brezza blander drikk på ca 37 grader, klar til å drikkes. Produsentene sier at det skal blandes i 40 grader varmt vann. Rett etter at vi fikk tvillingene var det nyhetssaker på dette og baby brezza og andre slike maskiner ble stoppet av enkelte forhandlerne. Vi leste oss opp på det og anså risikoen for så liten at vi valgte å stole på MME-produsentene, men her er det jo viktig å være obs på risikoen eventuelt om man velger å ikke følge WHO og Helsedirektoratets anbefalinger. Ser ut til at Elkjøp selger den igjen nå så vet ikke om det har skjedd noe nytt der fra oktober 2020 hvor vi leste oss opp på det.

Ellers er en sterillisator gull verdt! Her finnes det utallige varianter på markedet, vi brukte ikke noe fancy, men denne enkle som man setter i mikroen. Det rfunket utmerket for oss. Deilig å slippe å koke flasker hele tiden.

Ammepute. En skikkelig ammepute er gull verdt!! Etter mye ammeproblemer og ammeveiledning gikk jeg over til å bruke BB Hug me gravidputa, men får man til dobbeltamming er «My brest friend» genial. Vi brukte denne både til dobbeltamming og til å mate begge med flaske samtidig i begynnelsen.

Brystpumpe. Jeg kjøpte en dobbeltpumpe fra Medela (brukt) og var veldig fornøyd med den. Hadde jeg imidlertid visst det jeg vet nå hadde jeg investert i denne trådløse pumpen ganske tidlig. Å ha en brystpumpe klar til du kommer hjem anbefaler jeg, å investere i denne ville jeg sett an om du trengte. I mitt tilfelle måtte jeg bruke pumping både som avlastning pga smerter ved amming og jeg fikk anbefalt å bruke det for å få hyppigere tømminger for å prøve å øke volumet. Er det en ting jeg følte jeg ikke hadde tid til de første ukene var det å sitte å pumpe flere timer om dagen. Det gikk ut over sårt tiltrengt hvile når babyene sov og var for meg et stort stressmoment jeg kun klarte gjennomføre fordi både jeg og far var 110% dedikert. Det kunne vært enklere om jeg kunne pumpet mens jeg matet jentene (når det var for smertefullt å amme).

Ammeinnlegg/bandasjer. Vanlige ammeinnlegg er greit å ha i forkant, men kompresser ville jeg sett an hva du evt trenger. Forhåpentligvis trenger du ingen. Jeg prøvde imidlertid så mange at jeg nevner mine 3 favoritter. Multi-mam kompresser var lindrende, kjølende og hjalp meg bli kvitt verkende sår. Medela hydrogel pad var lindrende og gode å ha når de verste sårene hadde gitt seg (prøvde den heller ikke før så kan være den er god med sår også). Etter ammeveiledningen, når jeg ikke visste at jeg hadde sår fordi de var som «løvtynne papirkutt» ble jeg anbefalt disse fra Mepilex og det var disse og behandling av barna (som igjen påvirket ammetak) som tilslutt fjernet smertene. Mepilex virker visstnok slik at de holder såret åpent slik at det får grodd innenfra og ikke blir revet opp igjen ved hver amming (gjentar her kun det jeg har blitt fortalt, jeg er ikke sår ekspert). Nå høres det ut somom amming er forferdelig vondt og noe man bør grue seg til… for meg var det vondt, men det var også kos, tilknyttende og fantastisk ❤️ Ser at jeg må få skrevet det innlegget om amming, om bare en person får riktig hjelp noen uker før jeg gjorde det er det verdt det.

Klær

Det finnes utallige lister på hva du trenger av klær og utstyr. Jeg tok utgangspunkt i blant annet denne. Nå skal det sies at det eneste vi stort sett har brukt er body og strømpebukse på dagtid og pysjamaser. Jeg ganget ikke opp med 2 på antallet, men vasker heller klær oftere og bruker større størrelser tidligere og ruller opp armer og ben. Men… en ting jeg er glad for at jeg gjorde er at jeg kjøpte klær i ulike størrelser slik at de hadde noe å vokse inn i! Frem til størrelse 68 og 74 hadde jeg det vi trengte. Når vi kom hjem fra sykehuset passet str 44 perfekt. 4 måneder senere brukte de str 68 i klær og 74 i pysjamaser (går alltid opp tidligere i str på pysjamasene). Da var jula her for vår del og det lille vi manglet i de størrelsene ønsket vi oss til Jul. Poenget er imidlertid; det går rasende fort! Så derfor trenger du ikke så mye i hver størrelse, du rekker rett og slett ikke bruke så mange antrekk, og jeg syns det var veldig deilig å slippe å tenke på å handle neste størrelse de første månedene. Alt lå vasket og klart til bruk i neste skuff. Her kjøpte jeg også alt brukt (eneste nye vi har er gaver) og du får flotte klespakker med alt du trenger i en størrelse (og mer til) for en latterlig lav penge på Finn.no eller tvillingssalgsgruppa på Facebook (her får du ofte to av hver ting om du vil kle dem likt eller pakker med både jente og guttetøy)

Utstyrskontroll 😄🙈😄 En skuff til hver størrelse, ferdig vaska og klart til bruk

I kjelleren sto også blant annet baby-gym, vippestoler og tripp trapp stoler med new born seter. Dette brukte vi ikke umiddelbart, vippestoler begynte vi ikke å bruke før etter ca 4 måneder. Men det var utrolig behagelig å ha det på plass og bare kunne hente det i kjelleren når tiden var inne. Hvis man har plass til det.

Sove/hvile/legge fra seg baby

Baby nest er gull å ha de første månedene. Til å begynne med lå våre sammen i et nest, men ganske raskt ble det for trangt slik at de trengte hvert sitt. Men da har du et trygt sted å legge fra deg den ene når du kler på, steller eller trøster den andre. Vi har brukt disse og har vært veldig fornøyd med dem.

Jeg har også syns det har vært veldig kjekt å ha en ekstra plass på badet hvor jeg kan legge den tvillingen jeg ikke steller. Ta med begge babyene på badet og innfør «samlebåndsskifting» 😄 Vi har løst dette med to stellematter hvor den ene ligger i badekaret slik at den som ikke blir stellet ligger trygt der.

Sleepytroll. Etter Baby brezza må dette være den mest geniale tekniske oppfinnelsen for småbarnsforeldre! De første ukene sov være overalt og når som helst, før de plutselig ikke gjorde det lenger. Da skulle det plutselig helst være bevegelse hele tiden for at de skulle sove. Derfor gikk våre fra å sove i nestet til å sove i vogna inne til å sove i vogn med Sleepytroll. Sleepytroll har reddet MANGE timer med søvn og la oss bare innrømme at søvn er mangelvare og noe man gjør mye for å få de første månedene 🙈😄

I samme slengen vil jeg da også nevne trekk til hjulene på vogna. Dette er virkelig ikke noe man må ha, det går jo helt fint å tørke av vogna når man tar den inn, men vi syns disse var kjempe kjekke. Sølete og vått ute? Ta på trekkene og sett vogna i stua uten søl og gris og noe ekstra arbeid. Alt som sparer tid osv… 😄

Bæresjal/bæresele

Når man får tvillinger får man virkelig to ulike individer inn i familien med ulike ønsker, behov og preferanser. Et av de områdene vi virkelig har merket det er på bæresele og bæresjal. Litt tilfeldig så arvet vi et bæresjal av denne typen rett etter at vi hadde kjøpt en av denne typen med nyfødtinnlegg (brukt). Det gjorde at vi hadde to ulike seler. Den ene tvillingen vår elsket sjaltypen. Hun kunne ikke komme tett nok på oss og koste seg masse i den, sovnet nesten med en gang. Den andre tvillingen virket det som fikk helt klaustrofobi i den selen, men elsket den andre der hun fikk litt mer luft. Hvilken sele man skal velge er derfor vanskelig å si og kanskje ville de begge vent seg til den ene om vi bare hadde en. Men poenget er; det er kjekt med en bæresele når du har tvillinger for det gjør det litt enklere å bære med seg begge to rundt; en i sele og en på armen. Når de blir eldre og klarer å holde hodet selv er det enklere, da tar man bare en under hver arm 😄

Baby call.

Dette er vel noe de fleste har nå til dags uansett om man har en eller to barn. Men… jeg vil advare litt mot det også… vi la begge jentene på samme rom (begynte i samme seng, men la de i hver sin etterhvert fordi de fekta på hverandre og dermed vekket hverandre) fra dag 1 og samsov kun med dem enkelte netter når de hadde mer urolige perioder. Med to stykker har du imidlertid mange falske alarmer i løpet av en natt. Uten baby call ville vi ikke hørt dem før de virkelig var sultne eller det var noe (har soverom vegg i vegg), men til å begynne med våknet vi av en lysende skjerm stadig vekk uten grunn. Vi har stilt vår på lavest mulig følsomhet og lavest mulig lyd slik at den nå kun registrere det når det virkelig er lyd det er verdt å bry seg om og at vi ikke hører den før det. Det ga umiddelbart mer søvn 🙈😄

Vi startet med en baby call, men har endt opp med to. Dette fordi vi i perioder har hatt de på hvert sitt rom på natta og fordi vi innimellom ender med at de sover på ulike steder på dagtid. vi prøver å synkronisere dem, noe som går bedre og bedre, men helt i synk er de ikke. Det er kanskje et eget blogginnlegg 😄

Mat

I tiden før fødsel slo redebygger-genene mine inn for fult og jeg fylte fryseren med halvferdig og ferdig mat. Det var SÅ digg de første ukene!!! Det å kunne ta opp god, hjemmelaget mat og bare tine og varme… det var nemlig ikke alle dagene vi skjønte hvordan vi skulle få til å lage middag den første tiden 🙈😄 Eller frossene bananlapper som var geniale å ha som mellommåltider på dagen og nattmat når du ammer/mater på natta 🤩

Kattunge

I podcasten «Tvillingrådet» ble det sagt (på spøk) at «alle tvillingmødre har en katt». Jeg brukte det (på spøk) som argument for at vi måtte få oss kattunge når vi fikk oss hus midt i graviditeten. Er det en ting jeg IKKE hadde gjort igjen så er det å anskaffe kattunge og tvillinger samtidig… 🙈😄 Kattungen var på sitt mest lekne når vi kom hjem fra sykehuset, illustrert ved at den hadde dratt strikketøyet mitt OVERALT i 2 etasjer mens vi var borte (vi hadde noen som passet den og var hos den hver dag og natt mens vi var borte altså).

To sett fektende armer og bein var rett og slett bare for fristende å angripe. Vi kunne aldri gå fra jentene i så mye som et minutt uten at katten var der og ville leke…. I tillegg følte vi ikke at vi klarte å gi kattungen nok kos eller lek. Noen måneder senere er katten kastrert og har begynt sitt liv som utekatt, noe som gjør at han ikke lenger er like leken. Nå følger han oss fra rom til rom og er med på nattmating, bading, bleieskift og lek (i rolige former). Han er førstemann som løper til når en av ungene gir lyd fra seg, han står og mjauer ved baby callen når de gir lyd fra seg via den og de sovner aldri raskere enn når han legger seg ned ved siden av dem og maler. Nå er det hele er veldig kos. Men neste gang vi venter tvillinger skal katten anskaffes i GOD tid før de kommer slik at kattungeperioden er ferdig, hvis ikke så venter vi til tvillingene har liiiitt mer glede av en kattunge selv…. 🙈😄

3 gode venner ❤️

Alle de små tingene vi ikke husker

Her om dagen kom en dame bort og titter forsiktig ned i vogna (på behørlig Corona-avstand). «Så søte de er!! Virkelig, virkelig søte, så skjønne sammen! …. ja, jeg har tvillinger selv.. det er så spesielt❤️». «Ååå.. hvor gamle er dine?», «8,5 år, så en del eldre enn disse.. hvor gamle er de?», «3,5 måned», «ååå… de er så skjønne.. jeg husker ingenting av den tiden med mine egne…».

Og akkurat det utsagnet har jeg hørt fra flere tvillingforeldre. Det sies at med tvillinger så er du så sliten at man ikke husker de 3 første årene.

Her jeg er nå kan jeg skjønne det… Jeg glemmer nemlig alt om dagen! Jeg husker ikke hvor mange ganger jeg har vært oppe hver natt når morgenen kommer. Når jeg kikker på klokka under en mating husker jeg ikke hva den var sist jeg så på den og om jeg har vært oppe 5 minutter, 20 minutter eller 1,5 timer eller hvor lenge ungene har sovet. Tiden kommer og tiden går og jeg bare eksisterer her og nå.

Jeg har også allerede helt glemt de første ukene. Det til tross for at jeg vet at jeg flere ganger sa «de sier at man glemmer alt fra denne tiden, men jeg føler meg ikke så trøtt så jeg kan ikke skjønne at jeg skal det…»

Hvor mesteparten av natte tilbringes føles det som… 🥱😴

Men innimellom dukker minner opp… og når jeg om en del år ser tilbake på denne crazye barseltiden så håper jeg at jeg husker:

❤️ Følelsen av en nyfødt liten kropp mot bar hud på brystet

❤️ Følelsen av å stå opp og lage egg og bacon til frokost mens babyene sov (for ja, det var en periode vi orket å gjøre det til tross for utallige amme-nachspiel i løpet av natten)

❤️ Følelsen av de første smilene

❤️ Følelsen når smilene ble hyppigere og de begynte å vekke oss med små rop istedenfor gråt om morgenen og vi ble møtt av et stort baby-glis når vi kom inn

❤️ Den skrekkslagne følelsen av «hva gjør nå?!? Har de tenkt å sende oss hjem alene med de to små krapylene her?!?! Uten bruksanvisning?!?!»

❤️ Følelsen av komplett ro når begge to endelig sover søtt side om side

❤️ Følelsen når de holder hardt, hardt i fingrene dine når du gir flaske

❤️ Hvor koselig det var når de lå på brystet vårt og sov de første ukene, mens vi voksne hadde høytlesning fra en bok. Vi fikk høre at vi skjemte dem bort, men jeg angrer kun på at vi ikke «skjemte de bort» mer, for forskning viser at noe av det viktigste man kan gi barn i denne perioden er kroppskontakt og perioden hvor de gadd det gikk over så alt for fort)

❤️ Hvor utrolig søte de var når de begynte å fatte interesse for leker som hang over dem og «skravlet» og lo som bare det med dem

❤️ Når de begynte å fatte interesse for hverandre

❤️ Når de var urolige og gråt, men roet seg når katten la seg malende med ved siden av dem i senga

❤️ Lyden av den rolige, lette, nesten lydløse pusten når de sover ved siden av meg om natten

Og tross alt, jeg har aldri levd mer etter mottoet mitt «sove kan jeg gjøre når jeg blir gammel!». Håper jeg husker å forkaste det mottoet når småbarnsperioden er over 🥱😴😴😴

Skjerp deg!

For et par dager siden publiserte jeg et innlegg om fjerde trimester og om hvordan de 3 første månedene hadde gått. Blogginnlegget var ganske rosenrødt og jeg skal innrømme at jeg det ikke var skrevet den dagen, men det lå ferdig skrevet klart til planlagt publisering. Selv om jeg fremdeles står inne for det som står der så var det et litt tyngre øyeblikk akkurat i det meldingen «planlagt blogginnlegg publisert» tikket inn. Det har nemlig vært noen av de øyeblikkene også 🙈 Slik så jeg nemlig ut rundt den tiden blogginnlegget ble publisert…

Årsaken: endelig, etter 13 uker skulle jeg delta på min første barseltrening (målet var å starte opp ca 6 uker etter fødsel, men tvillinger og Corona har satt en stopper for det). På grunn av Corona var det virtuelt og for anledningen hadde jeg bare en baby. Jeg hadde timet mat og søvn til når det skulle begynne. Alt lå til rette… og så gråt babyen seg gjennom hele seansen og jeg fikk tatt to øvelser i løpet av en hel time…

Og akkurat der, akkurat da, raknet verden min… jeg vet det er skikkelig teit for i den store sammenheng er det så utrolig uviktig… men akkurat da ble jeg minnet på at det er 11 måneder siden jeg kunne trene og være på tur som jeg ville. Det er 11 måneder siden kroppen min har fungert som den skulle… og jeg vet at for å få bekken og resten av kroppen til å fungere igjen så er det nettopp denne type trening som skal til… og jeg klarer ikke få det til når jeg bare har en baby engang 😭

Samboeren min og jeg har litt forskjellige måter å takle følelser på. Der han er flink til å møte meg (og andre) på følelsene mine, forstå og snakke om det er jeg mer «kald» og mer «skjerp deg! Nå må du ta deg sammen, det finnes verre ting!».

Heldigvis har han skjønt at det enkelte ganger er bedre å la meg være alene med følelsene mine og når han kom hjem og skjønte at det jeg ikke ville bli forstått eller snakke om det tok han tvillingene med ut på tur… tilbake satt jeg og gråt av sorg over en kropp som ikke funka og bitterhet over at jeg ikke kan trene, ut på tur og bruke kroppen.

Men så har det seg jo sånn at jeg tror veldig mye sitter i hodet.. så mens jeg sitter der og syns synd på meg selv så er det en stemme som begynner å hviske «nå må du slutte da! Ta deg sammen! Dette her er bare tull! Du som sier alt sitter i hodet, ikke mye mental styrke å spore her nå….»

For jeg vet jo hva som funker… tørke tårene, skru musikken på full guffe og gjøre øvelsene som skal til for at bekkenet snart blir bedre… jeg droppet knipeøvelsene (makan til kjedelige, men nødvendige, greier! 😫🙈😄) og kjørte en rask økt med øvelser som både fikk opp pulsen og ga styrketrening… og helt rett… noen minutter senere så livet lysere ut igjen…

Det gjorde faktisk så godt at jeg til slutt følte for å leke litt også… for å se om «gamle kunstner» fortsatt satt…

Jeg har helt klart litt å jobbe med, men det e’kke så gæli… 😄

Og følelsen etterpå… den er ganske upåklagelig 🥳 Måtte bare skjerpe meg litt først… 🙈😄

Endelig happy face 😄
Hva er det du stresser med?!? Kos mamma, kos. Det er det som er viktig! ❤️

Grønland vs Barseltid og fjerde trimester

Helt fra jeg ble gravid, og fikk vite at jeg ventet tvillinger, har jeg fått høre både om svangerskapet, fødsel og barseltid; ja, men dette blir jo ingenting for deg, du har jo krysset Grønland! Men hva er egentlig verst?!? Grønland, graviditet, fødsel eller barseltid?🤔 Og kan det egentlig sammenlignes?!? 🤔

«Det å få tvillinger er unntakstilstand de første årene, det må man bare forberede seg på», «men det er vel ikke noe sak for deg som har krysset Grønland…» (Ingenting er visst en sak når man har krysset Grønland 🤔😂)

Så jeg forberedte meg på unntakstilstand. Null søvn, mye gråt, ingen rutiner og det jeg fryktet mest; ingen morskjærlighet. Jeg var helt forberedt på at det kom til å bli beintøft og at jeg ikke skulle like tilværelsen eller kose meg noe som helst de første månedene (og kanskje årene). Så hvor ille har de første månedene vært og er Grønland verre?

La oss bruke de samme vurderingskriteriene som foregående evalueringer:

1. Lengden på det. Barseltiden beregnes til 6 uker, fjerde trimester beregnes til barnets første 3 måneder. Det er begge lenger enn Grønland, men det må være lov å si at det er vanskelig å sammenligne disse? At tiden på en måte står helt stille og på en annen måte raser avgårde i ekspressfart er sammenlignbart. At man er i en helt ekstrem boble hvor ingenting utenfor virker betydningsfullt er sammenlignbart. Men de to forholdene gjør også at faktisk tid blir helt irrelevant og likegyldig. Jeg vil derfor si at denne er:

Grønland vs. Barseltid/fjerde trimester: 0-0

2. Smertene. Joda, så har jeg hatt smerter etter fødselen. Jeg har fremdeles en bekkenløsning som henger igjen. Det kjentes en stund ut som alt skulle falle ut der nede. Men sammenlignet med Grønland (og graviditet og fødsel) så er dette ingenting. Endelig begynner jeg å få tilbake kroppen og livet mitt!! 🥳🥳 Så her går definitivt barseltiden seirende ut!

Grønland vs. Barseltid/fjerde trimester: 0-1

Jeg kan bevege meg igjen! 🥳🥳

3. Det er ikke pause. Pauser er det ikke mye av med tvillinger!! Ikke søvn heller… Så jeg foretrekker nok fremdeles pausene på Grønland… 🤔 men så er det noe med de pausene vi tross alt har nå da… når en av tvillingene endelig sovner på brystet ditt etter å ha grått og vært urolig i noen timer og du kan lirke frem mobilen å oppdatere deg på verden og blogge mens du snuser inn babylukt og kysser myke kinn ❤️ Eller når ungene endelig interesserer seg for uroen lenge nok til at du kan ta en dusj uten hylekor i bakgrunnen ❤️ Eller når du ammer og to store, blå øyne titter opp på deg.. Så kanskje er ikke pausene her så ille allikevel 🤔❤️ og sammenlignet med graviditet og fødsel er det helt luksus nå!🥳

Grønland vs. Barseltid/fjerde trimester: 0-2

Pauser som dette ❤️

4. Meningen (med livet). Jeg har aldri skjønt at barn er meningen med livet.. eller, jeg har skjønt at det er det for noen og har hatt full respekt for det.. men jeg trodde ikke at jeg var en av dem… og så sitter jeg her da. Med to nurk som jeg syns er det mest fantastiske som finnes på denne jord. Som jeg bare ikke kan få nok av og som jeg ville ofret livet og mer til for. Som uansett smerter, lite søvn og få pauser er så sykt verdt det. Jeg er blitt en skikkelig klisje 🙈❤️😄

Jeg innrømmer glatt at jeg enkelte dager savner venner, dekka, kajakken, teltet, skia, treningssenteret og «alt det der». Men forhåpentligvis kommer det dager hvor jeg igjen kan nyte de tingene både alene og i kombinasjon med familien og de siste 3 månedene har jeg, i all hovedsak, elsket fjerde trimester ❤️

Grønland vs. Barseltid/fjerde trimester: 0-3

Glede, slit og mestring i skjønn forening ❤️

Denne her var så enkel at det er skammelig. Jeg vet ikke om det har noe som helst å si at jeg har krysset Grønland, men det kan nok hende at min generelle holdning til livet, det å møte utfordringer og det å være sliten kan spille inn; Jeg hadde tatt et nytt fjerde trimester foran Grønland (og graviditet og fødsel) når som helst! Jeg vil faktisk gå så langt som å si at jeg kunne vurdert en ny graviditet og fødsel bare for å få oppleve dette en gang til ❤️

Når det er sagt; det gjør ikke noe om perioden etter fjerde trimester bringer liiiiitt mer søvn 😬🤞🤞🤞🥱😴😴😴😴🙈😂

PS! En ting som er helt likt mellom barseltid og Grønland er at jeg har gått og lagt meg med ullsokker i flere uker (ble så sykt kald på beina når jeg fløy oppe og amma på nattestid). Kan berolige med at at jeg skifter sokker litt oftere enn en gang i uka nå i barseltida 😄

Synkronisering

Å synkronisere tvillinger er et av de «heteste» tipsene man får som kommende tvillingforeldre og «hvis man er flink (og heldig?!?) så kan man forvente at de er ganske synkrone rundt 3 måneder». Så siden vi nærmer oss 3 måneder… hvordan går det egentlig med denne synkroniseringen?

Det startet veldig bra på dag 2. Plutselig utpå dagen der spiste de samtidig og etter det holdt vi knallhardt på at «når en spiser så vekker vi den andre og mater også». Suverent! 🥳 Sove gjorde de jo hele tiden, med unntak av måltidene, så med andre ord sov de samtidig også.

Det ble imidlertid fort klart at vi egentlig hadde to med ulike personligheter og preferanser. Ei som ville spise små og hyppige måltider og ei som gjerne ville spise litt mer og sove litt lenger mellom hvert måltid. Synd for dem! Her var det synkronisering. Hvilket jo er både viktig og logisk, hvis ikke ville vi jo sittet å matet en eller annen baby 24/7.

Problemet oppsto når de begynte å få litt mer våkentid. For der den ene gjerne ville være våken på formiddagen ville den andre gjerne være våken på ettermiddagen. Og uansett hva vi prøvde så klarte vi ikke å endre stort på det. De var for små til å la seg aktivisere når de var trøtte og de gangene vi klarte å holde en våken mot sin vilje resulterte det bare i super-overtrøtt-baby som grein, var urolig og absolutt ikke fikk roet seg og sovnet når vi ønsket det. Men spise samtidig gjorde de 🥳👏

Så begynte vi å bli slitne av nettene. Siden de egentlig hadde ulikt søvn- og spise-mønster ble det hyppige måltider. Den ene spiste godt til et måltid, for så å nesten ikke orke noe på neste måltid og derfor våkne hyppigere til det tredje måltidet igjen. Den andre spiste helt motsatte mengder og orket da ikke så mye på måltid 3, men våknet raskt til måltid 4 igjen. Vi matet i intervaller på 1,5 – 2 timer hele døgnet. Ofte var det vanskelig å få den vi måtte vekke til å sove igjen, så minst en times tid gikk bort til det. Det gir lite tid til søvn imellom, både for tvillingene og oss.

Siden vi er to og begge er hjemme i permisjon bestemte vi oss for å leke aleneforeldre og ta hver vår unge gjennom natta. Plutselig kunne vi få sove 2-4 timer i strekk, enkelte netter har vi til og med vært oppe i 4-6 timer! 🥳🥳 (ulempen med det er jo at man våkner livredd og må sjekke om ungen lever!🙈😄)

10 uker gamle var altså babyene mer usynkrone enn de noen gang hadde vært før, men vi fikk mer søvn på natterstid enn de siste 10 ukene. Vi levde derfor etter mottoet «det funker for oss så da er det rett» og med et håp om at når de ble litt eldre så ville det bli litt enklere å styre duppene på dagtid og begge ville sove litt lengre økter på natta slik at vi kunne synkronisere dem igjen her også.

11 uker gamle ser planen ut til å funke. Tvillingene sover nå på hvert sitt rom og det hender vi voksne får noen timer i samme seng på «voksenrommet». Vi sover mer på natta selv om vi har hver vår baby og mater til ulike tider (selv om de enkelte netter er overraskende synkrone) og på dagtid begynner duppene å bli mer og mer synkronisert. Ok, så kanskje den ene sovner en time før den andre og andre ganger sover den de på rekke og rad og ikke samtidig, men vi nærmer oss i alle fall at de sover litt mer samtidig.. noen ganger.. 🙈😃 Og når vi skal ut på tur, da sover de samtidig. I alle fall nesten alltid… som regel.. 🙈😬🙈😄

2 stykk sovende babyer, for en stund, og to stykk foreldre som vet at her er det bare å utnytte tida…

Hvis du hadde håpet å finne «enkle tips og triks til synkroniserte tvillinger» beklager jeg at du har kastet bort verdifull tid, men om du også sliter med tvilling-synkronisering kan det jo være en trøst å vite at du ikke er alene 🙈😄

God helg! 🥱😴😴

Sengeleken

Det å ha tvillinger fører til mange små spenninger i hverdagen. En er selvsagt «vet jeg egentlig hvem av tvillingene jeg har nå?». En annen er «hvor lang tid tar det før en av dem våkner og hvem våkner først?». Den største om dagen er imidlertid «hvem sover hvor og hvor våkner jeg neste gang?», for ikke å snakke om «husker jeg hvor jeg er når jeg våkner og hvem våkner jeg sammen med?!»

Dette skyldes ikke for store mengder alkohol (vet at det også kan gi den følelsen), men er et resultat av mangel på søvn og en stadig rotasjon mellom senger og hvem man sover sammen med.

Natta begynner som regel med en tvilling i hver sin sprinkelseng på samme rom og samboeren min og meg i dobbeltsenga på «foreldrerommet». Det varer imidlertid ikke så lenge før vi får svar på «hvem våkner først» og med det er balletten i gang.

Den som ser til dem tar opp en av tvillingene og vekker den andre med beskjed om å ta den andre tvillingen. Er vi heldige slipper vi en diskusjonen av typen «men jeg har jo en av tvillingene her hos meg….» eller «men du mater jo henne her nå…»før vi begge har hvert vårt barn i armene og kan begynne matingen 🙈😄

Kanskje sovner ungene igjen i sprinkelsengene sine, men det hender de havner i sprinkelsenga til søstra også… hvilket alltid skaper litt forvirring neste gang man som skal ta dem opp for «det var jo TV1 jeg hentet?!? Men det ligner da mest på TV2?!? 🤔 Kanskje jeg bare er trøtt og ikke ser forskjell…🤔»

Det kan også hende at en av ungene havner sammen med den av oss som har tatt den opp i dobbeltsenga som står på «samsovingsrommet», mens den andre havner i sprinkelsenga si (eller søstras) eller med den andre av oss på foreldrerommet.

Når man våkner til andre mating 1-3 timer senere er det alltid litt forvirring. «Hvem seng er jeg i?!?», «Er det baby callen eller babyen jeg hører?!?», «Hvem unge er det jeg har her?!?», «Ehh… har jeg ikke noen unge her?!?», «Hvor er den andre ungen?!?!!» 😱😱😱😱😱 (Det er aldri godt å vite om de har begynt å flakse rundt på egenhånd eller om noen har tatt dem!!!!😱 Merkelig nok har jeg aldri tenkt over at samboeren min også er borte og at det er mest sannsynlig at de ligger i en eller annen seng et annet sted enn meg🤔🙈😄).

Til slutt er alle lokalisert og to stykk zombier sitter i hver sin ende av sofaen og mater hver sin unge, før vi tar en gjentagelse på sengeleken (istedenfor den mer kjente stolleken) beskrevet over, inkludert den forvirrende oppvåkningsfasen, ca 3 timer (om vi er heldige) senere. Denne sengeleken gjentas 2-3 (noen ganger 4😬😴) ganger per natt og kun en gang har vi tatt feil av hvem unge vi har tatt hånd om gjennom hele natta. Syns ikke det er så verst statistikk (begge fikk mat, tørre bleier og søvn, det er jo tross alt det viktigste🙈😄).

Og jeg som trodde livet mitt var spennende før jeg fikk barn… 🙄😇🥱😴😂

Så endte vi opp her sammen da prinsessa mi… den ene liiiitt mer trøtt enn den andre 🙈😬🥱😄

Prioriteringer i barseltid med tvillinger

Før fødselen kjøpte jeg «Trening etter fødselen» av Pia Seeberg. Etter å ha vært inaktiv siden mars pga graviditeten så jeg SÅ frem til å begynne å bevege meg og trene igjen, samtidig var, og er det, viktig for meg å ta ting gradvis så jeg kan komme raskest mulig tilbake uten skader. I tillegg til konkrete tips til øvelser er det også øvelser for å skrive ned «din mamma-filosofi» og «dine prioriteringer». Litt klisje, men samtidig er min erfaring at slike øvelser tvinger deg til å reflektere litt og gjør valgene, og prioriteringene, man tar i løpet av en dag tydeligere og mer bevisste. Det kan også gjøre det enklere å forventningsavklare med partner.

Så mellom matinger, bleieskift og soveøkter skred jeg til verket. Tankeprosessen, og diskusjonene med samboer, ga noen a-ha opplevelser som nok også reflekterer litt hvordan det er å ha tvillinger.

Pia sin liste var ganske grei; 1. Baby, 2. Søvn, 3 . Sunn mat, 4. Bevegelse osv. Grei skuring. Skift rekkefølgen på sunn mat og bevegelse så har du min tenkte jeg. Så begynte jeg å reflektere litt mer og det ga meg denne listen;

1. Babyene. Selvfølgelig er det babyene som er viktigst nå og som må og skal ha første pri. Vi skal bli kjent og deres behov for søvn, mat og kos skal dekkes. Enkel prioritering. Samtidig vil jeg, til tross for at vi begge har permisjon de første 4 månedene, påstå at det å ha 2 krever mer enn å ha «bare» ha 1 barn (om alt er normalt) slik at dette punktet tar mer tid enn på en «enlings-forelder» sin liste.

2. Baby-logistikken. Dette kunne kanskje gått under punkt 1, men jeg mener at det er et eget punkt. For meg er det utrolig viktig at vi er i forkant med vasking og destillering av flasker, baby brezza’n (babyenes svar på kaffemaskinen) må være full med vann og pulver og neste ladning med vann må stå på kjøling. Klesvasken med nedgulpa klær (og gulpekluter) må settes på og tørkes og bananlapper til nattmåltidet må stekes. Dette er ikke bare fordi det blir grining av sultne barn som må vente på morsmelkerstatning som kjøles eller fordi man må bruke håndklær som gulpekluter. Alt det går fint. Men det å hele tiden ligge i forkant på disse tingene gjør at alt sklir lettere. Glade barn = glade foreldre og ikke minst; det sparer tid i det lange løp. Hvilket igjen gir oss en liten sjans til å nå punktene lenger ned på lista. Nå skal det for ordensskyld sies at veldig mye av dette gjøres av min samboer mens jeg ammer, bysser eller noen ganger sover (🙈😄), men jeg må vite at vi har kontroll og at vi er ajour før jeg kan gå videre på lista.

3. Søvn. Uten mat og drikke, duger helten ikke sier man, men det gjør den ikke uten søvn heller sier jeg bare. Hukommelsen er på nullpunktet om dagen. Jeg husker ikke hvem av tvillingene jeg skiftet på 30 min etter skiftet (godt vi har lister😳🙈🙄😇) og jeg husker ikke hva klokka var 3 min etter at jeg så på den. Derfor kryper jeg stort sett til sengs så fort begge tvillingene sover (sjeldent) eller samboeren min tar den av de som er våken (oftere).

4. Aktivitet. Jeg trenger aktivitet! En ting er at det er nødvendig for min mentale helse, men det er også nødvendig for å holde kroppen i gang. Jeg har diverse skader som alle er avhengig av at jeg trener og er i aktivitet for å holdes i sjakk. I tillegg er amming og byssing tøft for nakke og skuldre. Derfor prøver jeg det jeg kan å få gjort øvelser for disse tingene hver dag, i tillegg til å få en gåtur. Sistnevnte gir meg også dagslys og frisk luft hvilket er terapi! ❤️

5. Mat. For meg kommer denne etter både logistikk, søvn og aktivitet. Jeg kan overleve lenge på en sjokolade så lenge jeg får søvn og lufteturen min. Nå er jo ikke sjokolade det beste å overleve på over lenger tid og gir verken næring eller energi til å være tvillingmamma i det lange løp. Heldigvis har jeg en samboer som har dette punktet høyere på sin liste og sørger for at jeg får i meg sunn og næringsrik mat hver dag også🙈😄

6. En dusj og tannpuss. Det er ikke hver dag jeg kommer så langt ned på lista (tannpuss prioriterer jeg stort sett en gang om dagen altså🙈😇😄). Glem sminke, neglklipping, gre håret, hudpleie og annet, jeg trenger bare litt sildrende vann over kroppen en gang eller to i uka.

6. Nyheter, meldinger, SoMe og blogging. Jeg trenger kontakt med omverden og dette er min kontakt per nå. For meg er det også avslappende og glede i å skrive, så ja, det prioriteres. Heldigvis kan det også kombineres med sovende barn på brystet når de er «klistremerke-babyer» (og ja, jeg prøver å holde telefonen unna når de er våkne).

7. Kjæreste-tid. Det er fælt å si det, men denne havner langt nede på lista nå 🙈😔 Når punkt 1-5 er tatt er det mer fristende å sige ned på sofaen med SoMe, avisen (for samboeren min) og annen hjernedød aktivitet enn kjæreste-tid. Vi prøver imidlertid hele tiden å se hverandre og gi hverandre rom og en pause fra barna når vi trenger det, men mer enn noen «jeg elsker deg» og korte kyss i forbifarten blir det ikke om dagen og så fort ungene sover om kvelden sover vi også. Jeg tror vi begge gleder oss til den tid kommer hvor vi begge er ca i vater på søvn og orker å se på hverandre etter ungene har sovnet eller at vi kan nyte en middag sammen å snakke om noe annet enn bæsjebleier og hvordan vi skal løse de neste timene. Men inntil den tid kommer har vi begge innsett at dette er unntakstilstand og blitt enige om å være romslige med hverandre for korte, krasse kommentarer og uenigheter som stort sett handler mer om for lite søvn enn faktiske uenigheter. Det er mye kjærleik i det også ❤️

Den nye definisjonen av kjæreste-tid… 😄

8. Sosialt liv. Dette punktet blir jo også ytterligere begrenset pga Corona i disse dager, hvis ikke hadde vi nok i større grad prioritert besøk og kombinert det med tvillingene. Sånn situasjonen er i dag blir denne dessverre nedprioritert veldig og i likhet med punkt 7 er dette et av punktene jeg virkelig håper vi både kan gjennomføre og klarer å nå litt oftere i månedene som kommer 🤞

9. Husarbeid (som ikke er nødvendig for å få baby-logistikken til å flyte). Det ser ganske bomba ut her, gulvet har aldri vært mer skittent og senga burde kanskje være skiftet på. Glem det! Vi har funnet ut at rotet ikke går noe sted så det er nok der den dagen vi kommer så langt ned på lista også…