Alene på hytta..

«Så du skal reise alene på hytta?!? Det er sånt jeg aldri ville gjort…»

Jeg er litt usikker på om det dermed menes at jeg er gal, eller rar, som gjør det, eller om det er et snev av beundring der.. uansett hvilke av de to (eller tre) det er; jeg kjenner meg ikke igjen. Skulle jeg ikke reise på hytta alene?!? Jeg kjøpte jo hytta alene. Hytta er mitt fristed, mitt paradis. Helt uavhengig av om noen er med eller ikke… I et par uker nå har jeg gledet meg til dette. Sitte alene foran peisen og kjenne varmen fra peisen. Til å sitte i sofaen med boka mi eller med strikketøyet. Til å sitte i solveggen på dagen og høre fuglene synge og humlene suse. Til å se solen gå ned (og knotten begynne å spise meg opp), mens jeg står der med fiskestanga på kvelden og håper å sikre frokosten til i morgen tidlig.

Det hadde selvfølgelig vært koselig å hatt med kjæresten, men denne helgen passet det ikke sånn og da gleder jeg meg heller til alenetid. Tid hvor jeg kan gjøre akkurat det jeg vil, når jeg vil.

Tidvis er det akkurat så kos som jeg drømte om, for hytta har jo blitt så fin ❤️ Jeg trenger ikke jobbe 24/7 og ha dårlig samvittighet for alt jeg ikke rakk denne helgen heller. Det er akkurat så stille, så rolig og så avslappende som jeg drømte om.

Helt til jeg plutselig hører lyder. Utenfra? Fra loftet?!? To store, sikkert skrekkslagne, øyne stirrer mot beksvarte vindusruter og ser bare sin egen refleksjon. Er det noen der ute?!? Som ser inn på meg i lyset?!? Jeg sitter som frosset og prøver å identifisere lydene. Reptilhjernen begynner så smått å komme ut av beredskapsmodus å tenke litt rasjonelt. Det er nok mus… det har vært mye mus på hytta i høst og vinter og jeg har kjempet en innbitt kamp mot dem. Det er altså på loftet de holder til.

Til tross for vissheten om at det 99,9% sikkert bare er mus som holder leven, krabber jeg inn under dyna og krysser fingrene for at det ikke er noen der ute i mørket. Jeg vet at bare jeg sovner og våkner igjen i lysningen i morgen tidlig vil alt være bra.

Og helt riktig.. 5 timer senere våkner jeg, det er grålysning, jeg ser ut vinduene igjen og ingenting er farlig. En hare sitter i lyngen på utsiden å spiser. Bare hyggelig, koselig, avslappende. Lykke ❤️ Jeg teller hvor mange flere morgener jeg har igjen. Heldigvis er det langhelg og jeg kan fremdeles nyte to morgener til her. Jeg vil ikke hjem. Jeg vil være her, alene.

Jeg gleder meg til en ny dag, en ny kveld, en ny solnedgang og til og med til en ny, mørk kveld. Alene ❤️

En ny milepæl i hytteeventyret er nådd

Jeg skulle jo egentlig bare ta alt ute nå i år… også kanskje ta litt inne sånn etterhvert når jeg hadde tid og lyst… jeg glemte jo helt å ta med i betraktningen at jeg ofte blir litt vel ivrig og har en tendens til å ikke gi meg før alt er ferdig akkurat slik jeg vil ha det.

Stua og kjøkkenet i hytta har vært avdelt med en vegg, som ble bygd samtidig som vindfanget/gangen. Det er praktisk med tanke på å få varmen raskt i stua, men det tar mye av romfølelsen og gjør det vanskeligere å varme opp soverommene.

Sist jeg var her gjøv jeg derfor løs på veggen, noe som skulle vise seg å gi noen flere utfordringer enn tenkt… for når jeg først var i gang måtte jeg også endre på to av veggene i gangen… og vipps så var det jeg trodde skulle være en enkel dagsjobb, blitt til en to-helgers jobb… heldigvis med hjelp andre helgen, hvis ikke hadde jeg nok stått der enda🙈😄.

Så steg for steg;

Gammel løsning, tett vegg mellom stue og kjøkken

Ok… jeg klarte ikke la være… here we go! 🙈😄

Det blir jo veldig mye luftigere… 😍

Men når jeg skjønner at jeg må bygge om to vegger til angrer jeg bittelittegrann…. 😬🙈

Det komplette kaos…

Men etter regn kommer sol og etter kaos kommer orden. We (Ingeborg og jeg) did it!!!! 💪👏

Og denne løsningen er jeg syk fornøyd med! Gangen er knøtt liten, men plutselig har jeg plass til sko (og kanskje også luer og votter, i innebygde skoskap. Takk for tips til broder’n! 😃👏

Og andre siden av gangen har plass til jakker

Så da er jeg klar for neste steg i hytteoppussinga. To be comtinued! 😄

Hytteoppussing

Da jeg tok over hytta 1. juli visste jeg at jeg hadde litt jobb foran meg. Tak skulle byttes, fasadevegg skulle byttes, vinduer skulle kittes og jeg skulle gjøre noen endringer/oppgraderinger innendørs. De 3 første var jo de viktigste. Takstmannen hadde påpekt disse tre  tingene som en risiko og jeg fikk dermed ikke forsikret hytta mot vann og råteskader før det var utbedret. I tillegg sover jeg definitivt bedre om natta når jeg vet at hytta er tett og i god stand enn når jeg lurer på om det kan lekke inn og om det kan være råteskader på baksiden.

Ulempen min når jeg begynner på et slikt prosjekt er at jeg vil ha alt gjort med en gang og det finnes lissom ikke stopp- eller pauseknapp… 🙈 På en måte syns jeg jo ting har gått overraskende greit, samtidig så tar alt mye lenger tid enn jeg både håpet og trodde… 🙈😄

Men her er i alle fall litt av det som har skjedd på hytta:

Tak er byttet:

Gammelt tak og original pipa

Strippa ned, heldigvis ingen råteskader noe sted! 😀👏👏

På tide å bygge opp igjen. Underlag til taksinghelen

Taksinghel in the making

Nytt tak, nye beslag, nye takrenner og ny pipehatt ✅😍

Vegg er byttet og beiset:

Sørsiden før start

Gammel vegg er rivd og klar for gjennoppbygging

Ny fasadevegg ✅

Må nyte synet så lenge det syns at noe er gjort her… snart blender den inn med resten av hytta 🙄

Tilbake til «start», men veggen under er ny altså! 🙄😄

Soverommene er pusset opp og har fått (delvis) ny innredning:

Soverom 1:

God gammel hytte-stil

Dobbeltseng og veggskap. Veggene har fått panellysner, taket hvit beis og listene hvit maling.

Når senga tar hele rommet må man være kreativ i høyden 😄

Soverom 2:

Samme som rom 1, bare speilvendt

Hvit beis på vegger og tak, nye madrasser og senket underkøya.

Nytt skap med speildør. Godt med lagringsplass og økt romfølelse 😉

Og så; den jobben jeg har hatet mest denne sommeren… kitting av vinduer! Men… snart ferdig med dem og… 😬

Finne roen

«Hva skal du med hytte på Breivann? Du som er så glad i å reise overalt.»

«Jeg skal prøve å finne roen».

For dypt inni meg lengter jeg etter det… finne den der berømte «roen». Hvor jeg kan senke skuldrene. Nyte her å nå. Vite at jeg hører til. Være lykkelig.

Og uten at jeg har kunnet sette fingeren på det har jeg alltid forbundet den følelsen med Breivann. Uten at jeg egentlig har vært sikker på om jeg har hatt den når jeg har vært her. Jeg har bare innbilt meg at det er her jeg kommer til å finne den.

Jeg har funnet den. ❤️ I hytta. I gåturene på kveldene, i solnedgangene med knott svermende rundt meg. Om morgenen når tåka danser over myra nedenfor hytta så man tenker at de historiene om nøkken og huldra skal man ikke se bort ifra at det er noe sant i allikevel. I varmen på dagtid, i fisken som vaker, i øyestikkerne som farer forbi. Jeg tror jeg har funnet mitt hvilested. Min ro.

Idyll ❤️

Eventuelt så er jeg bare totalt utslitt av all snekringa og jobbinga. På snaue to uker har jeg skiftet tak, skiftet en fasadevegg og delvis pusset opp et soverom så det er kanskje ikke så rart at jeg også finner ro… 😄🙈

Taklegging i solnedgang

I dag har jeg satt kursen mot Jotunheimen. Det blir bra med en helg der, men det er ikke fordi jeg er rastløs, trenger noe annet eller er lei. Jeg kunne fint vært her i 1,5 uke til… eller kanskje 1,5 måned. I alle fall…. Jeg gleder meg allerede til å komme tilbake hit på søndag/mandag ❤️

Frem og tilbake er ikke alltid like langt…

Dagen i dag begynte strålende. Sol, blå himmel, (nesten for) varmt (selv for en frysepinne) og perfekt vær for å fortsette prosjekt bytte fasadevegg og tak i. Målet for dagen var å få ferdig fasadeveggen på sørsida og få erstattet de borda og bærebjelken på utedoen/vedskjulet. Fasadeveggen var nesten ferdig, skulle bare fjerne et bord nederst og legge på et par korte bord, så dette burde være grei skuring.

Nesten ferdig! 😉👏😃👏 Trodde jeg.. 😬

Helt til jeg oppdager at det er ikke bare et bord under verandaen. Det er to, – og det andre bordet hviler hele verandaen på… Jeg har nå to valg…

1. Fjerne hele verandaen for å få byttet det bordet
2. Ringe en venn!

Jeg velger det siste og ringer ikke bare en, men melder alle de mannlige medlemmene av familien. Broren min kommer til unnsetning og er faktisk på plass under en halvtime senere. ❤️ Løsningen blir å bytte bordene nedenfra og opp, istedenfor ovenfra og ned. Det betyr at alt vi hittil har gjort må rives (og jeg som hadde vært så heldig å fått hjelp til alle de lange plankene 😳😔) og at jeg må bygge opp alt på nytt. Broder’n hjelper meg å rive alt sammen og sånn ca 2-3 timer etter at jeg begynte å jobbe er jeg tilbake der jeg startet for 3 dager siden, pluss litt lenger tilbake fordi vi har fjernet alle plankene over der vi begynte å bygge ned sist…

Tilbake til start… og litt lenger tilbake…

Da er veggen helt ribba, da begynner vi på nytt… 😉

Girls and their toys… 😉😄

Heldigvis går det ganske raskt å bygge opp igjen og når det noen timer senere er på tide å gi seg så er veggen faktisk nesten ferdig! 👏👏👏😃

Rakk det nesten 😄

Så da blir vel målet for i morgen det samme som for i dag.. få ferdig fasadeveggen og få erstattet borda på utedoen/skjulet… 😄👏🤞🤞🤞

Barndomsminner og nye minner

Da jeg var liten var vi mye på Breivann. Et av beste minnene jeg har er fra sommeren. Fra å bli vekket der vi lå å sov i combicampen og nesten båret ut i båten på lyse sommerkvelder. Vi skulle se etter bever.

I mine minner så vi alltid bever disse nettene. Om vi hadde noen bomturer så husker jeg dem ikke. Jeg kan fremdeles kjenne spenningen over å se etter de nesten usynlige hodene som brøt vannoverflaten, slaget med halen og det påfølgende plasket. Prøve å se hvor hodene dukket opp igjen. Trøttheten, gleden over å få være oppe på natta. Stillheten, lyden av årene som traff vannet, forsiktige bølgeskvulp. Lyse sommernetter.

Jeg trengte ikke vente lenge før jeg fikk nye bever-minner. Helgen har gått med til oppussing og arbeid. I kveld skulle jeg gå tur. Plutselig hører jeg et plask i vannet. Jeg setter meg stille ned. Tara (hunden) er veloppdragen og legger seg også stille ned ved føttene mine.

Så vi sitter der. I minst 20 minutter. I vannet utenfor svømmer ikke bare en, men to, bever. De er bare 5-10 meter fra oss, før de svømmer ut igjen, og kommer tilbake. Frem og tilbake i vannet utenfor oss. Gang på gang på gang. Over oss flakser flaggermusene. I trærne suser vinden. Solen har gått ned, men lyser fremdeles opp nattehimmelen enda klokka nærmer seg midnatt. Bølgene skvalper lett mot båtene som ligger i vannkanten og med ett er jeg både 8 og 38 år på en gang.

Som jeg elsker dette stedet ❤️

Nye drømmer

«Ja, så hva blir det neste store målet?» spurte folk allerede før Grønland. Og på Grønland. Før Grønland var jeg for fokusert på Grønland og på Grønland var jeg for sliten, for kald, for trøtt og for sulten til å tenke på noen ny ekspedisjon. «Jeg skal kjøpe hytte» sa jeg. Så da blir det sånn.

«Hva skal du med hytte da? Du som er så glad i å reise?!?» spør mange. Men jeg syns venninna mi gjennom mange år sa det best: «Jeg tenker at det som er typisk deg er å realisere drømmer! Og den hytta og Breivann har du snakket om så lenge jeg har kjent deg (siden videregående) så jeg syns du skal gjøre det.» Enkelt og greit, klar tale.

Først og fremst er jo det et av de største komplimentene jeg noen gang har fått! Er det typisk meg lissom?!? For det andre er det sant. Jeg har, så lenge jeg kan huske, drømt om å ha hytte på Breivann og denne hytta har jeg et spesielt forhold til. ❤️

Og når alt kommer til alt så har jeg realisert mange, om ikke alle, de store drømmene jeg har hatt. Jeg har reist jorda rundt i et år, jeg fikk besøkt Cuba før Fidel Castro ble borte, jeg har tatt Transibirske jernbanen og jeg har krysset Grønland. Jeg har ikke vært på Gorillasafari i Rwanda og jeg har ikke kjøpt hytte. Før nå. For denne uka ble denne hytta mi!

Nå gleder jeg meg til vedhogging, beising, taklegging, vinduskitting og late(?!?😬🙄😂🙈) dager på hytta. Jeg gleder meg til å ta med niesa og nevøen min på hyttetur, på beversafari på natta og fisketurer. Jeg gleder meg til venninneturer og til å sitte foran peisen med et glass rødvin og en god bok. ❤️

Og ganske sikkert blir det flere eventyr, reiser og ekspedisjoner i fremtiden, men akkurat nå, nå blir det hytte. ❤️