Krysse Hardangervidda dag 4: en smak av Grønland

Bergans turglede har en guidet tur som krysser Hardangervidda nå i påska. I turbeskrivelsen deres står det om etappen fra Stigstuv til Sandhaug: «de som drømmer om Grønland får en forsmak på hva det vil si å melde seg på en slik tur».

På deler av denne etappen i går så vi ingenting. Alt var hvitt. Det er vel sånn det kan være på Grønland til tider også. Vi tok derfor en tidlig kveld og håpet på bedre vær i dag. Det så ikke så lovende ut til å begynne med, men 1/2-1 time etter at vi startet klarnet det opp og det ble en fantastisk dag! 😍 Hvite vidder så langt du kunne se, blå himmel og sol.. 😍😎 og vind… iskald vind..

Vi kom til Sandhaug før lunsj. Det er veldig lite mobildekning her, men litt før Sandhaug hadde vi nok dekning til å få inn smser. Her ble vi advart om noro-virus og folk som ble fraktet ut av Røde Kors fra hytter på Hardangervidda. Vi vet ikke hvilke hytter det gjelder, men tok ikke sjansen og gikk rett forbi alle hytter etter dette.

Etter Sandhaug ble det litt mer kupert og jeg føler nesten at vi har gått i konstant oppoverbakke i hele dag. De siste øktene hadde vi noen veldig bratte også. Gleden var derfor stor når vi kom til en laaang nedoverbakke. Helt til jeg fant ut at det tråe føre jeg har prøvd å innbille meg at har vært innbilning i hele dag visste seg å faktisk være trått føre. Jeg måtte dra pulken ned bakken også.. 😂

Totalt tilbakela vi ca 21km i dag og de siste 3,5 dagene har vi da tilbakelagt ca 60 km og er halvveis. Kroppen er fremdeles fin og får vi det været vi har hatt i dag de neste dagene så blir dette tidenes påsketur! 😍 Det gjør ikke noe om gradestokken kryper med mot -15 og vinden er kald så lenge det er sol og utsikt.

Klar for påsketur og for nest siste fase før Grønland

Herregud, nå begynner det virkelig å nærme seg!!! 😵😵 Nå går vi inn i nest siste fase før Grønland!

Tidligere denne uka var jeg innom mamma. Vi satt å snakket om hvordan det nærmer seg Grønland. Om påska og turen jeg skal på da. Om all treningen og alle turene. Så sier mamma «husker du hvordan du satt her for et par år siden og var helt fortvilet og lei deg fordi du var redd du ikke skulle komme deg på tur lenger?», og ja, jeg jeg husker det. Jeg var akkurat blitt singel. Jeg hadde mistet turkameraten min (blant mange andre ting). Hvem skulle jeg nå dra på tur med? Hvordan skulle jeg klare å leve det aktive livet jeg elsket? Jeg ville ikke tilbake til singeltilværelsen med byturer hver helg, det var ikke meg lenger. Det var ikke det jeg ønsket meg. Jeg ville fortsette å være på tur.

Jeg husker også min første telttur alene. Hvor bestemt jeg var på at det at jeg var alene ikke skulle stoppe meg fra å gjøre de tingene jeg hadde likt å gjøre da jeg var en del av et «oss». Hvor redd jeg var for å være alene i skogen. Hvor redd jeg var for mørket. Hvor liten jeg følte meg. Hvor dum jeg følte meg som «måtte dra på tur alene».

Men… jeg husker også hvor deilig det var å være alene. Hvor stolt jeg var da jeg våknet opp alene og hadde klart det. Hvordan alt føltes mye lettere etter denne første turen fordi nå var jeg jo «ei som dro på telttur alene»…

Jeg følte meg også utrolig tøff når jeg dro alene på gruppetur til Grønland for å padle og på vinterkurs på Finse. Det morsomme er at når jeg kom dit så var vi mange som reiste alene. De fleste av oss faktisk.

Det har ikke blitt så mange teltturer alene, bare 3-4 stykker. For i det jeg tok valget om å dra på tur alene skjedde det også noe annet. Jeg traff masse mennesker som også var på tur. Både alene og sammen med andre. I dag skjønner jeg ikke helt hvorfor jeg var så fortvilet over å ikke ha noen å dra på tur med, for når sant skal sies tror jeg at jeg er enda mer på tur i dag… Kanskje er det litt sånn at det du tror er bidragsytende til å få deg til å gjøre noe, samtidig holder deg litt tilbake. Jeg tror nemlig ikke at jeg hadde krysset Grønland om jeg ikke hadde vært alene.

I morgen setter jeg kursen mot Finse. I fjor gikk jeg fra Haukeli mot Hellevassbu og tilbake. Jeg var ute i to netter, – alene. («På påsketur, – alene!») Jeg følge meg tidvis ensom, fortvila, usikker, svak (trakk ca 35kg pulk og syns det var skikkelig tungt!) og totalt nybegynner, men jeg var også uendelig sta og fast bestemt på at de følelsene ikke skulle vinne. For samtidig hadde jeg jo mestringsfølelse og om ikke annet så var jeg jo på riktig vei. («Jeg feiga ut, men sier meg fornøyd lell»)

(«Koser jeg meg virkelig på tur»)

Nå går vi som sagt inn i nest siste fase før Grønland. I følge treningsopplegget skal vi fremover trekke pulk/dekk min. 3 ganger per uke. Vi kickstarter med å gå fra Finse til Haukeli, 8-9 dager i strekk. Vi skal gå ca 100 km med pulk på ca 65kg. At det bare er 1 år siden jeg sto på Haukeli og lurte på hva i alle dager jeg bega meg ut på og hvorfor jeg egentlig gadd å presse meg på tur er litt uvirkelig. Det føles så enormt lenge siden og heldigvis føler jeg meg ufattelig mye bedre rustet i dag.

God helg! 😃🐣

Jeg er så glad jeg ikke visste…

Jeg er så glad jeg ikke visste hvor mye smerte, tårer, stress og frustrasjon det ville medbringe.

Jeg er så glad jeg ikke visste hvor tungt det er å trekke en pulk på 70 kg i nesten 3 mil.

Jeg er så glad jeg ikke visste hvordan det føles å ta av seg til undertøyet i -30 for å få på seg tørre (og akkurat da ekstremt kalde) klær.

Jeg er så glad jeg ikke visste hvor tungt det er og hvor mye tid det tar komme seg i så god form som jeg er nå.

Jeg er så glad jeg ikke visste hvor vondt/ekkelt det er når du mister huden på alle fingrene etter andre grads forfrysning.

Jeg er så glad jeg ikke visste hvor utrolig mye jeg måtte lære.

For hadde jeg visst hvor lang og krevende denne reisen mot Grønland skulle bli hadde jeg nok aldri startet.

Men da hadde jeg heller aldri fått oppleve hvor fantastisk den kom til å bli! Hvor mye jeg skulle lære og utvikle meg. Alle vennene jeg skulle få underveis. Alle opplevelsene det skulle gi. Jeg hadde aldri fått oppleve hvor utrolig mye hele reisen skulle bety for meg som person, både fysisk, psykisk og sosialt. Allerede nå, før jeg har krysset Grønland, har denne reisen gitt meg mer enn jeg noen gang hadde drømt om og jeg er meg selv evig takknemlig for at jeg turte.

I dag er det 2 måneder igjen til avreise. Som jeg gleder meg til å ta fatt på de siste to månedene av reisen og tilslutt Grønland selv! 😍

Hva gjør du når du må på do?!?

Tror dette spørsmålet topper listen over spørsmål jeg får om Grønlandsturen. Det helt enkle svaret er; jeg går på do. Men siden dette spørsmålet tydeligvis vekker mye interesse skal jeg utdype det litt mer. For i alle fall for oss jenter finnes det noen tips som gjør ting veldig mye enklere (dere gutta har det veldig enkelt fra før nemlig!😄)

Tissetut

Denne har blitt en favoritt! ❤️ For hvor ofte har ikke du som er jente tenkt «jeg skulle vært gutt!!! Så mye enklere livet hadde vært om man bare kunne «slengt den ut» å tisset!!». Vel nå kan du det… I alle fall nesten. Jeg prøvde først GoGirl, men denne var for myk og risikoen for uhell for stor. Så jeg ga opp i noen år frem til jeg ble anbefalt «Freshette». Denne er av hard plast med lang tut. Veldig enkel å bruke og nesten umulig å få lekkasjer med (jeg har i alle fall ikke klart det👏😄🙈). Så da er det bare å dra opp glidelåsen, sette tissetuten på plass og stå å tisse uansett hvor du er (kan være greit å vise litt hensyn til folk rundt deg allikevel altså, vi trenger jo ikke å skvette rundt overalt som hannbikkjer selv om vi nå kan stå å tisse). Når du er ferdig rister du bare av den og/eller skylder den i snø eller vann når du har det tilgjengelig og putter den i posen sin.

 

Tisseflaske

Når vi er inne på tissetut så tar jeg en ting til her med en gang. Tisseflaske. Dette er genialt når du er i teltet eller andre steder hvor du ikke kan tisse (men må). Nå er det ikke sånn at jeg alltid går rundt med tissetut og tisseflaske i veska altså, jeg har det kun med når jeg vet at jeg kommer til å trenge det 😂, men altså.. når vi skal krysse Grønland så skal alle kunne bruke tisseflaske i teltet. Dette rett og slett for å unngå å måtte stå opp og dermed vekke alle om du må tisse på natta og selvfølgelig for å slippe å gå ut i kulda. Vi trenger restitusjonen. Men også om vi blir liggende værfast kan tisseflaska være et godt alternativ. Det å slippe å gå ut å dra ned buksa i -30 og storm innbiller jeg meg at kan være greit. Du kan bruke hva som helst som tisseflaske, men det er en fordel om den har en bred åpning og ikke lekker. Regner med at alle skjønner grunnen til det.😉😄 Så da er det bare å finne frem tissetuten (eller «sleng’n nedpå» flaska om du er gutt) og la det stå til. Jeg bruker Nalgene-flaske. Stor åpning og garantert tett. Og her kommer da tips 3 når det gjelder tisseflaske; dersom den er lik drikkeflaskene du har (noe min er) så kan det være greit med en annen farge så du ikke tar feil… 😉

Drop-sit

Drop-sit er en fantastisk løsning!! 😍 Endelig kan man gå på do uten å måtte ta av seg alle klærne. (Og ja, vet at de har vært på markedet lenge, men allikevel overraskende mange som aldri har hørt om dem). De kommer i ulike varianter. Noen trekker du ned en glidelås på siden av buksa sånn at du bare kan vippe vekk buksebaken når du huker deg ned, andre har glidelås i en bue over rumpa slik at du bare zipper ned en luke. Jeg har kalt dette en fantastisk løsning for jenter på tur, men er blitt korrigert av gutta som mener at det er minst like fantastisk for dem når de skal «skikkelig» på do. Så da får jeg slå et slag for drop-sit for begge kjønn. 😄

Tørke seg

Veldig mange er opptatt av å få tørket seg når man har vært på do og det kan jo innimellom være praktisk. Men har du bare tisset så er det jo strengt tatt ikke nødvendig. Et alternativ som mange jenter bruker er å ha et lite innlegg i trusa så «tørker» du deg egentlig på det i det du drar opp buksa.

Big business

Jeg har alltid med en liten do-pakke i sekken. Der er det en dorull, fyrstikker og Antibac. Fyrstikkene er ikke der for å fjerne lukt, utendørs slipper man lissom den bekymringen uansett. Men dette dopapiret… det gjør seg ikke så godt i naturen. Det andre er jo veldig naturlig og brytes raskt ut, men det er lite delikat med hvite hauger med dopapir som ligger igjen overalt og som det tar lang tid før naturen bryter det ned. Trikset er da å brenne opp papiret man har brukt så tar naturen seg av resten. (PS! Du skal brenne papiret, ikke noe annet. Vi vil ikke starte skogbrann når vi er på do).

Resten kan man jo grave ned og/eller skjule på best mulig måte. Det er god folkeskikk å unngå trafikkerte stier. 😉

På vintertur er det mange som sverger til å tørke seg med snø. Det er visst veldig praktisk og da slipper du hele problemet med papir som blir liggende igjen eller må brennes. Jeg for min del syns det høres fryktelig kaldt ut så det er en barriere som må overvinnes, men lover å teste det ut en gang på vei over Grønland.

Gjemme seg

Det som bekymrer mange er at det ikke er noe sted å gjemme seg bak på Grønland og det er jo helt sant. Det er det forøvrig veldig mange steder på fjellet det ikke er også.. derfor er reglen stort sett, do er bakerst og folk ser jo stort sett fremover. Dessuten så tar det veldig kort tid før man venner seg til å stå/huke seg ned uten noe å gjemme seg bak. Selv jeg som alltid måtte gå i evigheter innover skauen for å være sikker på at det var nok trær mellom meg og de andre ble relativt raskt «komfortabel» med å huke meg ned 5-10 meter bak resten av gruppa når vi gikk Josten på langs i fjor våres.

Allikevel, det er litt glede når du finner en stein:

Så da håper jeg alle har fått svar på do-spørsmålene om Grønland 😂 God helg! 😃

På tide å se fremover igjen

2018. Nytt år og nye muligheter… Er på vei hjem fra Finse og tankene kretser fremdeles rundt Grønland, formtesten og hva jeg skal gjøre nå. En del av meg vet at jeg ikke kan gi opp nå. Jeg har investert så mye tid og penger i dette prosjektet allerede, jeg har kommet så langt. En annen del av meg vil ikke meg selv så vondt som jeg har hatt de siste dagene.

Jeg har fått så mange støtteerklæringer fra dere, tusen takk! Det betyr mye! 🙏😘 Guidene mener at det ikke er noen grunn til å henge med nebbet etter formtesten fordi løssnø er utrolig tungt å gå i, så det er jo også litt oppmuntrende. Så kanskje er det på tide å riste av seg både formtest og 2017 (som jo egentlig har vært et fantastisk år😍😄👏) og se fremover.

Det er ganske nøyaktig 4 måneder til gruppa reiser til Grønland. Det betyr at jeg har 16 uker og mellom 200-250 timer med trening igjen «å gjøre det på». For en ting er sikkert. Jeg kan ha en dag eller to, kanskje 3 eller 4, som under formtesten, men jeg kan ikke ha 26 sånne dager over Grønland. Men jeg kan jo heller ikke begynne 2018 med å gi opp. Så da er det vel bare en ting å gjøre; trene mer, trene mer målrettet og effektivt og bli ennå mer fokusert.

Godt Nytt År!🎆

Drømmen om de hvite viddene fortsetter..😬

Første møte med 65 kg pulk…

Helgen begynte med tidenes beste julebord på fredag. Ikke topp oppladning til treningshelg selvsagt, men man skal ikke kimse av sosiale aktiviteter og moro heller. 😄

<<<<<<<

enne helgen var første møte med pulk på 65k og jeg var kjempespent. Så spent at selv om jeg først var i seng 01:30 så var jeg ganske så våken fra kl 06:30 lørdag morgen. 😂🙈

Sånn egentlig skal vi nå være i stand til å kjøre en formtest som går over 2 dager, 9 timer og 20 minutter hver dag og man skal være i god nok form til å holde en fart så man når minst 2,8 mil begge dagene. Jeg er ikke helt der 😭 Etter 2 måneder med belastningsskade og alternativ trening har dekktrekkingsformen vært fallende. Det viktigste nå er imidlertid å komme i form igjen uten å trigge belastningsskaden på nytt.

Jeg tror nesten følelsen av å trekke 65 (eller faktisk 69 kg) på lørdag var noe av det beste som kunne skjedd meg akkurat nå. For det gikk så greit! 😃👏😃👏 Ja, det var tungt. Ja, i oppoverbakkene var det innimellom jeg ikke hadde feste og måtte lirke og lure. Ja, i løssnøen lurte jeg på hvordan i alle dager jeg skulle komme frem. Men jeg kom meg opp bakkene og jeg kom meg fremover!! 😃👏😃 Og det var ikke så tungt som jeg hadde fryktet. Ikke i nærheten engang! I vanlig terreng holdt jeg høyere tempo enn de 3,5 km/t i snitt som er målet for Grønland. Og det virker helt overkommelig!! 😃👏😃👏 Selv belastningsskaden ser ut til å være enig i at dette skal vi klare! 😃👏🤞

Når jeg tråkker oppover en av de eviglange bakkene så er det nesten så jeg har lyst til å grine! For endelig begynner jeg å bli sikker på en ting; dette kommer jeg til å klare! Alle timene med dekk, alene og sammen med Marita og Nina (takk jenter😘😘). Alle gangene det har føltes mørkt og håpløst. Alle de små (og store) seirene jeg har hatt underveis. Alle komfortsonene jeg har pushet. De har alle ledet opp til dette og det er så verdt det! 😃👏😍

Det er en liten vei igjen til dit jeg skal være. Jeg er godsliten i hele kroppen i dag etter 16km med 66kg i pulken, men målet er ikke lenger unna enn at formtesten virker oppnåelig og at jeg endelig begynner å glede meg til Grønland. Sånn på virkelig! 🙈😄💪

Ikke alltid lett å komme seg opp…

Viktig å ikke gi opp… 😄💪

Når bakken bare gir etter og du faller ned i en luftlomme under snøen… og pulken gjør det umulig å bevege seg… 😂

Slitsomt, men så fint!! 😍😍😍 Umulig ikke å smile i slike omgivelser…

Solnedgang og bålkos 😍

Klar (??!?!) for første treningssamling

I dag begynner da første treningssamling for Grønlands-gjengen, Nansen-gruppa, i Nittedal. Som jeg gleder meg til å treffe de andre på gruppa, lære om turen og få tilbakemelding på formen min! 😃👏

Det som ikke er så kult er jo at jeg tidligere i uka fikk påvist begynnende plantar facitt og egentlig skal ta det med ro (i tillegg til at det er vondt) og at jeg i går begynte å få sår hals, feber og rennende nese. Helt perfekt timet! 👍👏😬🤧😔Det til tross for at jeg har gjort alt jeg har kunnet for å holde meg både skadefri, frisk og i god nok form… 😳

Så i dag var jeg oppe 05:30 for å rekke naprapaten for å få siste behandling før avreise og få teipet opp føttene for å avlaste mest mulig

Hmm… 🤔 er det ikke mer som skal til? 🤔🙄

Og nå gjenstår bare siste innspurt med ingefær og c-vitaminer før kursen settes mot Nittedal. Litt ekstra karbohydrater er sikkert også bra for kroppen.. 😉😂

Kleenex, ingefær og halspastiller… mine bestevenner 😍❤️🤧🤒😂🙈

God helg! 😃 

Og plutselig var det gjort, jeg har fått plass!

Jeg skal krysse Grønland… 😱🎉🍾😍😂🙈 det er ikke lenger noe jeg bare snakker om og sier. Jeg har fått fri fra jobb, er påmeldt og har fått plass. Shit pom frit.. 😬😱 (ikke et utrykk jeg bruker ofte, men fant ikke noe bedre uttrykk akkurat nå…😂🙈)

Jeg spurte jo uoffisielt om fri fra jobben i september i fjor og de har vært veldig positive, samtidig er det ikke en selvfølge at fri i en måned i mai neste år lar seg kombinere med oppdrag jeg er i. Arbeidsgiveren min er imidlertid både fleksible og positive. Svaret på den mer offisielle søknaden var:

«Å forfølge drømmer er viktig! Vi har derfor sagt ja til dette!»

❤️ Styrmand ass! ❤️ Takk for at dere gir meg muligheten til å nå denne drømmen! ❤️

Så var det påmeldinga hvor man får beskjed om at de kontakter deg og bekrefter om du har fått plass når påmeldingen er registrert. Lettet og glad mottok jeg denne mailen dagen etter og nå er det ikke lenger noen vei tilbake… det føles faktisk utrolig godt! Litt skremmende, veldig godt! 😍

Mulig jeg bare er dum og naiv i forhold til hva jeg har begitt meg ut på, men for en gangs skyld har jeg faktisk lest meg opp på hva jeg skal ut på og det er lenge siden jeg har gledet meg så til noe… ikke bare til turen, men til hele den 12-13 måneders lange prosessen for å komme dit. Spent, forventningsfull og full av pågangsmot. Måtte det bare vare… 😂💪😂🙈

Tasiilaq, tilbake til sivilisasjonen og hval på alle kanter

Overnatting under åpen himmel skal gjentas. Frisk luft, fantastisk utsikt og overhodet ikke kaldt i soveposen, selv om temperaturen sank til rundt 4 grader. 

Etter frokost satte vi kursen tilbake til fjorden hvor vi ble hentet og kjørt ca 2 timer til Tasiilaq. Turen ble noe lenger for enkelte da den ene båten fikk motorstopp ca halvveis og de 6 som var ombord der måtte vente på «en øde ø» til den båten som fremdeles gikk hadde levert oss andre i Tasiilaq (ca 1t) og kjørt tilbake (1t til) for å hente dem på tur 2. Vi andre kom rett inn til en fantastisk god middag, servert på ordentlig servise og med stoler og bord! Hvilken luksus… 😄 Dusjen og de rene klærne etterpå var heller ikke dumme.. 😄

Tasiilaq er den største byen på østkysten av Grønland med ca 2000 innbyggere. Her har de flere matbutikker, sykehus, kirke, skole, barnehage og en klesbutikk. Vi hadde en hel dag til å utforske Tasiilaq, men var vel stort sett ferdig til lunsj.. 

Heldigvis fikk vi booket et båt som tok oss med ut på fjorden for å se etter hval. Så da var det på med alt av ull- og skalltøy igjen og selv om jeg selvfølgelig tok det som var minst brukt kunne jeg ikke huske at det luktet så ille da jeg tok det av meg dagen før… 😳

Vel ute på fjorden hadde vi hval på alle kanter, bokstavelig talt! Uansett hvor man snudde seg sto vannfonter opp med jevne mellomrom, vi så halen på noen, ryggen på mange flere. Helt til slutt, etter at vi egentlig skulle ha reist inn igjen, ga de oss et kjempeshow med flere hopp og rullinger, en hoppet opp rett ved siden av båten. Det var en helt fantastisk opplevelse! 😍 

Vel tilbake i Tasiilaq rakk vi akkurat en dusj før happy hour og middag. Nå stenger baren kl 22 her så så veldig sent ble det ikke, men litt pakking i småfylla ble det før det var å få seg noen timers søvn før avreise til Island fredag morgen.

På natten delte et av de store isfjellene i fjorden seg. Et siste, nå velkjent, smell etterfulgt av drønnet før isfjellet finner sin nye balanse. Jeg hadde ikke trodd det, men jeg kommer til å savne Grønland. Isfjellene, breene, fjordene og fjellene. Jeg pleier ikke å reise tilbake til steder, til det er det for mange steder å se.. Men kanskje må jeg tilbake til Grønland. Kanskje på en større og lengre tur. Kanskje på ski. Kanskje over innenlandsisen.

Soving under åpen himmel på fjellet

Siste dagen på tur skulle vi ta bena fatt opp til en fjellhytte drøye 700 meter over havet i Tasiilaq-fjorden. Hytta er bygd av Norges første mann som besteg Mount Everest. 

Først ble vi fraktet innover i fjorden med båt, så måtte vi vasse i land.

Så begynte turen innover i eventyr landskapet. Etter ca 5km innover i dalen skar vi oppover i fjellet og fulgte en morenerygg opp langs en bre (som har krympet enormt de siste årene). Det siste stykket var det ren klyving til toppen, men utsikten når du kom opp var verdt det!! 😍 

Ut på tur med børsemannen først..

Varmt, sol og masse fluer…

Med fjellkjeden trillingene i bakgrunn

Klar for å begynne oppstigningen

Oppover morenen vi går…

Ferdig med morenen, herfra går vi rett opp fjellsida

Det er bratt ja!

Det er varmt ja!!! Hvem hadde trodd jeg skulle savne shortsen på Grønland?!?

Greit med hjelpetau på enkelte partier

Utedoen her har en noe spesiell regel. Dør oppe: opptatt, dør igjen: ledig. Rett og slett fordi utsikten er så fantastisk at man ikke kan lukke døra til den! 

Her var det også mulighet for å sove ute under åpen himmel og jeg som ikke har gjort noe sånt siden jeg skulle ha kongle i grønnrusselua (ungdomsskolen), måtte jo selvfølgelig prøve. Egentlig meldte Agnes og jeg oss frivillg fordi det var et par sengeplasser for lite og fordi vi er de med mest lakenskrekk som liker å sitte ute å skravle på kvelden, men det endte opp med at det kun var 2 pluss guidene som sov inne. Resten lå ute, det var frost på posen når vi tok kvelden. 

Bursdagsfeiring hadde vi også på fjellhytta

Leiren er etblert på i overlant av 700 meters høyde

Agnes, Gerda og jeg klare for natt under åpen himmel

Agnes og jeg lager engler i snøen…

eller… vi prøver… isbreen var litt hard… 😂

Frost på soveposen og utsikt til fjellene