Jeg trodde jeg skulle bli en sånn kul mamma.. Eller… jeg håpet i alle fall at jeg skulle bli en kul mamma.. Du vet en sånn mamma som bare fikser alt. «Hyttetur? Ikke noe problem, vi kommer!», «Sosial samling? Ikke noe problem, vi kommer!» (Nesten) akkurat som før man fikk barn. Barn er jo ingen hindring! Det var sånn jeg håpet det skulle bli, men jeg hadde nok respekt for oppgaven til å innse at ting nok er litt enklere uten barn, for ikke å snakke om når du har to av dem.
Men jeg er ikke en sånn mamma…
For når haugen med tåteflasker, baby brezza, 2 reisesenger, 2 vippestoler, babygym, klær, babycall og leker skal pakkes. For ikke å snakke om vogna vi er avhengig av for duppene. Da er bilen full, hodet koker og det virker mye enklere å bare bli hjemme. I tillegg kommer alle de praktiske tingene; senger som står hode mot hode så vi kan legge og mate begge samtidig, soveromsrulleringen som gjør at vi sover (godt) på skift, opplegg for flaskevask, sterillisering og tørking som er linet opp hjemme, alle de tingene som er tilpasset og tilrettelagt og simpelthen bare er enklere her hjemme… Så når regnestykket skal gjøres opp lander vi som regel på «det er ikke verdt det… når regnestykket «styr – kos» regnes ut blir svaret som regel; «Vi blir hjemme»
Når konklusjonen nåes syns jeg det er trist. Jeg syns det er skuffende (av meg selv). Jeg syns det er frustrerende, jeg føler meg innesperret og fanget… og jeg syns det er utrolig deilig!!! Vi skal bare slappe av hjemme! 🥳🙈
Men det kommer en tid… en tid da jentene ikke lenger må mates på natta, hvor de spiser samme mat som oss og kanskje ikke må trilles i 3-4 30-minutters dupper hver dag. En dag hvor de kan sove i pulken og ha glede av ski eller aking selv. En dag hvor vi atter igjen syns det er mer kos enn styr. En dag da vi igjen orker å være med på tur og sosiale ting. Vi har tatt små (baby-)steg i det siste, så det er håp…
Og i mellomtiden får jeg kanskje bare nyte at jentene syns jeg er verdens kuleste mamma når jeg spretter rundt og synger Nøtteliten. Det kommer sikkert en tid hvor jeg ikke er kul da heller og da er det ikke sikkert jeg er kul på noen områder…. 😱
Frøken Reisende Mac 
Hei! Først av alt; dere gjør en kjempejobb! Det første året med tvillinger ER så slitsomt, utmattende, koselig, rart. Mye mer enn folk tror. Det blir heldigvis lettere. For oss var det en milepæl da guttene ble 1 år og kunne legges av én voksen, da de nærmet seg 3 år og begynte å sove lenger enn til kl. 05. Nå fyller de straks 4 år, og er aktive, pratsomme, omtenksomme og viljesterke gutter. Jeg fikk et tips av min tante (som er mor til trillinger); ikke tenk at du må bruke tiden på å rydde, reise på besøk, gjøre typiske permisjonsting. Bare gjør det som fungerer. De andre tingene ordner deg etterhvert. For meg var det et godt råd å støtte seg til da jeg duppet på sofaen med gulp i håret og kaviar under sokkene, og innså at jeg hadde bommet DNT-trilleturen med 50 minutter 😀
Lykke til videre! Du har dette!
Tusen takk Andrea! ❤️ Er så godt å høre at vi er flere som syns dette første året er litt slitsomt og godt å høre at det blir bedre! ❤️ Et veldig godt råd fra din tante, det skal jeg frem hver gang jeg begynner å tenke på alt jeg burde og føler at jeg må. Riktig god påske til deg og dine 🐣